Men la oss ta det positive først: De to ungdomsbedriftene fra Stranda vgs var de eneste NM-deltakerne som stilte med egen Stand, attpåtil side om side, under årets heldigitale utgave av NM for ungdomsbedrifter. En knallsterk UB-kultur styrker utvilsomt vinnersjansene til en knøttliten skole som Stranda vgs, og disse fem utgjør faktisk hele kullet av entreprenørskapselever anno 2021. På bildet holder de opp hver sin vinnersjekk fra fylkesmessa. Etter NM-sendingen stod attpåtil Ung Velger UB igjen som norgesmester i kategorien Beste sosiale entreprenør.

Dette ble Stranda vgs sin niende NM-medalje på ni år (tre førsteplasser, fire andreplasser og to tredjeplasser), men vi har aldri hatt så få elever; verken på skolen eller i fagene Entreprenørskap 1 og 2, som nå. Mitt aller første entreprenørskapskull, fra 2012-13, hadde 21 elever. Sju av disse var også med på å vinne skolens aller første NM-pris i 2013:

På de ni årene vi har hatt Entreprenørskap som programfag ved Stranda vgs; både for studiespesialisering og restaurant- og matfag, så har 98 elever deltatt i metoden ungdomsbedrift. De har med andre ord etablert, drevet og avviklet sin egen bedrift over et helt skoleår. Nesten 30% av disse (elevene på bildene ovenfor) har vunnet medalje under NM, mens over en tredjedel av elevene har klart, via den regionale fylkesmessa, å kvalifisere seg til NM. Vi har hatt ni ulike bedrifter som har deltatt i NM siden 2013:

Så til selve kjernen av de nevnte utfordringene: Da jeg startet å jobbe ved Stranda vgs i 2012, så hadde man ungdomskull på rundt 60 elever, der mesteparten søkte seg til sin lokale videregående skole. I tillegg så fikk vi noen titalls elever fra dagens Fjord kommune, og mellom 10-15 elever fra Sykkylven. Klassene på studiespesialisering lå mellom 20-30 elever per kull, og det er ikke mange år siden vi hadde 80 elever som startet på VG1 ved vår skole. 

Dersom man spoler frem til dagens situasjon, så ligger dagens kull fra Stranda ungdomsskule på mellom 35-40 elever. En stadig større andel av disse ønsker å gå yrkesfag (TIP, Elektro, Automasjon, etc.), altså linjer som vi ikke tilbyr. Av yrkesfaglige linjer så har vår skole kun helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag. Sistnevnte har vi klart å holde liv i, med fylkespolitikernes velsignelse, år etter år, på tross av dårlige søkertall. Til høsten blir det kun startet opp VG2 Matproduksjon her på skolen innen restaurant- og matfag, noe som faktisk blir avgjørende for om vi klarer å fortsette med ungdomsbedrifter ved Stranda vgs neste år. Der finnes knapt nok noen å ta av fra studiespesialisering slik situasjonen er nå, så i så fall blir det en tverrfaglig ungdomsbedrift. 

Dette er mannen som jeg har samarbeidet tett med i minst åtte av de ni årene med Entreprenørskap: restaurant- og matfaglærer Per Alnes. Frem til pandemien kom, så var det alltid vi to som bl.a. planlagte NM-reisa til elevene (med unntak av i 2014 og 2019, da skolen ikke kvalifiserte seg til NM), og som alltid hadde dialogen med Mattilsynet angående matrelaterte ungdomsbedrifter. 

Men det som gjør at jeg fremhever by og land-problematikken i tittelen av dette innlegget, er tendensen man nå ser i Møre og Romsdal fylkeskommune; nemlig at byskolene i Ålesund, Molde og Kristiansund blir større og større; med et økende elevtall, mens de minste distriktskolene; som Stranda, Tingvoll, Rauma og Haram ligger på en farlig nedadgående kurve mht. søkere, primært på grunn av en stadig synkende fødselsrate. Om få år kan Sykkylven også ligge i den samme nedadgående spiralen, ettersom kullene i min hjemkommune nå har stabilisert seg på rundt 50-60 nyfødte per år. Sykkylven får en hyggelig "spike" i elevtallene om halvannet år, da 2006-kullet er på hele 120 elever, men deretter så kan det fort gå bratt nedover mht. søkere.  

LØSNINGEN?
Det er vanskelig å utrette mirakler uten elever. Så løsningen, etter min mening, er å slå sammen nærliggende distriktsskoler; som to avdelinger av samme skole, med en felles administrasjon. Disse skolene er ekstremt viktige for lokalsamfunnet, så i tilfellet Stranda vgs/Sykkylven vgs: Flytt studiespesialisering til Sykkylven og behold idrettsfag på Stranda, så kan man ha helse- og oppvekstfag på begge lokasjoner. De tekniske yrkesfagene kan man også beholde i Sykkylven (TIP, elektro, automasjon, robotikk), så gjør man i tillegg et siste forsøk på å holde liv i restaurant- og matfag på Stranda. 

Åtte måneder etter min "10 kilo på 1 måned"-slankekur så har både vekt og treningsrutiner stabilisert seg på et nokså fornuftig nivå. Det som har normalisert seg aller mest er muligheten til å spise potetgull og sjokolade i helgene, tilsynelatende uten innvirkning på kroppsvekten. Hovedgrunnen til dette er at jeg og en kompis (bildet ovenfor) har en fast joggetur på 10 km kl. 10:00 hver søndag, og denne turen ser ut til å forbrenne helgens utskeielser før det "setter seg". 

Jeg har i snitt to stk 10 km-joggeturer i uka, der den første kommer tirsdag, onsdag eller torsdag, og den andre på søndag morgen. På hverdager spiser jeg fortsatt tre knekkebrød med pålegg til frokost i 07:30-tiden, det samme til lunsj i 12:45-tiden og en normal porsjon med middag mellom 16:30-17:30. Jeg drikker mye kaffi både før og etter lunsj mens jeg er på jobb, og mye Sodastream "boblevann" når jeg er hjemme. 

I forhold til "snacks" så lar jeg det heller "skli ut" med iskrem i hverdagen enn med sjokolader og potetgull. Men i så fall på dagtid, før middag. Favoritten er moderate mengder av Isbjørn-serien til Rema 1000 ;-)    

Så lenge jeg klarer å gjennomføre disse to milene med jogging i uka (tiden ligger på mellom 50-55 min på 10 km), og holde måltidene på ukedagene, så kan jeg altså skeie ut med potetgull og sjokolade på fredags- og lørdagskvelder. Jeg har gått ganske metodisk til verks, og registrert vekta mi hver morgen de siste åtte månedene. Ut ifra dette, så har jeg også snittvekta mi for hver måned:

I hele 15 år av livet mitt har jeg veid over 90 kg. Jeg har heller ingen "lett" kroppsbygning, så jeg vet av erfaring at så snart jeg velger å ignorere et fornuftig matinntak og den nevnte treningsmengden, så vil vekta øke igjen. Men so far, so good :-) 

Lanseringsfesten 2020 ble i hu og hast omgjort til et heldigitalt arrangement, da kommuneledelsen påla skolen å gjennomføre den årlige lanseringsfesten uten publikum. Løsningen ble å strømme arrangementet via skolen sin Facebookside, og sende ut maten til de påmeldte gjestene, slik at de fikk både se programmet og spise det allerede produserte middagsmåltidet fra sin egen stue. Opptaket ligger fortsatt ute på Stranda vidaregåande skule sin Facebook-side.

Rektor Jon Hjortdal kunne ønske velkommen til tidenes første digitale lanseringsfest ved Stranda vgs. 

Restaurant- og matfaglærer Per Alnes kunne fortelle litt om maten, som for anledningen ble sendt hjem til de 40 gjestene. 

De to ungdomsbedriftenes stander kan sees til venstre for scena. 

Første ute på scena var Spicy Salsa UB, som kunne fortelle om sin nye salsasaus, i tre ulike varianter. 

Deretter var det Ung Velger UB, som kunne fortelle om sin nye politiske app for unge velgere, som skal lanseres i god tid før valget i 2021. 

Tuva Kristine Brandli Korsnes vant årets Alumnipris, for sin innsats i prosessen med å omgjøre ungdombedriften Plastic Mission til et AS, våren 2020. Dette ble første gang en av skolen sine ungdombedrifter ble omgjort til et aksjeselskap. 

Mot slutten av arrangementet ble det også avspilt digitale hilsener fra både Ung Entreprenørskap Møre og Romsdal og Stranda-ordfører, Jan Ove Tryggestad. 

Kvelden ble avsluttet med innspilling av filmmateriale til årets femte reklamefilm for Stranda vidaregåande skule. 

NO:
Det har nå snart gått et halvt år siden jeg var ferdig med min "30-dagers-slankekur". Den startet 18. mai, med en kroppsvekt på 92 kg, og endte 19. juni, med en kroppsvekt på 82,5 kg. Det er med andre ord i overkant av 200 dager siden den startet, og jeg har siden den gang gjennomført i overkant av 60 joggeøkter (hvor jeg alltid løper 10 km). På disse 30 ukene har jeg dermed i snitt løpt 2 økter i uka, og vært påpasselig med mengden av mat under hvert måltid. Begge bildene ovenfor er tatt umiddelbart etter en slik joggeøkt.  

Kroppsvekta tåler tidvis fint både sjokolade og potetgull, men jeg prøver å unngå typiske mellommåltider, som jeg vil anta at jeg hadde mange av før denne perioden. De siste 15 årene, med et par unntak i henholdsvis 2009 og 2013, har jeg stort sett veid rundt 90 kg. Det siste halvåret har jeg som regel spist frokost i halv åtte-tiden om morgenen, lunsj mellom 12:30-13:00, og middag mellom 16:30-18:00. Så spiser jeg også som regel litt knekkebrød med smør på i løpet av kvelden, men ikke det man kan kalle typisk "kveldsmat". Jeg drikker mye kaffi om morgenen og formiddagen, og mye kullsyreholdig vann om ettermiddag og kveld. 

Min hypotese er at så lenge jeg vedlikeholder kroppens forbrenningsnivå (som økte betraktelig etter måneden med slanking i sommer), med et par lange løpeturer i uken (altså 2x 1 mil), så vil kroppen kvitte seg med det som blir overflødig etter eventuelle utskeielser, som f.eks. korte perioder med økt appetitt eller festing.    

EN:
It has been 6 months since I ended my 30-day diet, and lost 25 pounds; from my former weight of roughly 200 pounds, to my current weight of 175 pounds. This means that is has been 200 days since I startet this process, and during this time period I have conducted 10K runs about 60 times. In other words, an average of two separate 10K runs every week. Both of the photos above are taken immediately after such a run. 

My current body weight has no problem of handling modest amounts of chocolate or potato chips once in a while, as long as I avoid snacking in between meals. On a regular weekday, I eat breakfast around 7:30 am, lunch between 12:30-1:00 PM, and dinner between 4:30 PM and 6 PM. Then maybe some crispbread as a night snack. I drink a lot of coffee during the day, especially at work, and a lot of carbonated water during the afternoon and evening. 

My own hypothesis is that as long as I keep running my two 10K's a week, in addition to a predictable diet (at least with regards to when I eat), my body will keep burning all "excessive" fat that could lead to an increase in body weight. 

Denne gjengen (f.v. Victoria og Maja fra helse- og oppvekstfag, undertegnede, Isabelle fra restaurant- og matfag, Jens fra idrettsfag, Madelen og Nora fra studiespesialisering, Anna fra idrettsfag, Joey fra restaurant- og matfag og Johan, tidligere elev fra restaurant- og matfag) var torsdag 5. november, sammen med rektor, på "rekrutteringsturne" på henholdsvis Valldal skule og Eidsdal skule. Bildet er tatt på ferga mellom Linge og Eidsdal.  

Vi startet presentasjonene med en kort introduksjon av skolen (vises ovenfor om du bruker PC eller nettbrett), før elevene presenterte sitt respektive utdanningstilbud, der vi i hvert tilfelle startet med å vise reklamefilmen til studieretningen.

​Restaurant- og matfag:

Studiespesialisering:

Idrettsfag:

Helse- og oppvekstfag:

Presentasjonene gikk strålende. Så får vi krysse fingrene for at vi klarer å trekke til oss nye elever fra disse nabokommunene. 

Om du er i alderen 15-60 år, og er bosatt i kommunene Stranda, Sykkylven, Fjord, Ålesund, Volda eller Stryn, og i tillegg frekventerer Facebook og Instagram, så skal sannsynligheten være stor for at du før eller senere får opp en av disse reklamefilmene i feeden din. Filmfotograf, og tidligere elev, Herman Lersveen, har gjort en utmerket jobb med filmene, som varer i ca. 40 sekunder hver. Konseptet har vært at vi bruker en tidligere elev som fortellerstemme gjennom hele filmen. 

Først ut var Helse- og oppvekstfag og tidligere elev Maria Teigen:

Etter tre uker har denne filmen hatt over 7000 visninger på Facebook og 2100 visninger på Instagram. Fem dager senere slapp vi denne filmen for restaurant- og matfag, der tidligere elev Johan Sandblåst, som i dag er lærling på spektakulære Juvet landskapshotell i Valldal, har hovedrollen:

Med fem dager mindre eksponering har denne filmen likevel blitt spilt av 5800 ganger på Facebook og 1500 ganger på Instagram. Åtte dager senere, den 22. oktober, var turen kommet til idrettsfag, og tidligere elev Helga Pedersen Lersveen, som i dag spiller håndball på 1. divisjonslaget til Volda:

På 10 dager har denne filmen hatt 3100 visninger på Facebook og snart 900 avspillinger på Instagram. Videoen til det fjerde og siste utdanningstilbudet til Stranda vgs, studiespesialisering, ble sluppet fem dager senere, tirsdag 27. oktober:

Denne filmen, med psykologistudent Maria Kårstad Sunde i hovedrollen, er på fem dager blitt spilt 1100 ganger på Facebook og 450 ganger på Instagram. 

Av betalt målrettet markedsføring på Facebook og Instagram for disse fire filmene har vi i oktober måned brukt 1500 kroner. 

Høsten 2020 har vi to ungdomsbedrifter i gang ved Stranda vgs. Flere av jentene fra fjorårets NM-finalist, Økologisk Gardsmat UB, ønsker seg en bit av det enorme norske tacomarkedet, og har startet opp Spicy Salsa UB. De blir å finne i lokale matvarebutikker etter nyttår.  

Disse tre jentene, her i møte med UB-ens mentor, blir årets apputviklere ved Stranda vgs. Stikkord er norsk politikk og Stortingsvalget 2021. 

Denne høsten har jeg også vært på studietur til det som for tiden er Norges beste UB-skole, Thora Storm vgs i Trondheim. 

Det har nå gått fire måneder siden jeg satte i gang en trenings- og kostholdprosess (se forrige oppdatering). Den gangen så gikk jeg fra 91,8 kg til 82,3 kg på en drøy måned. Status nå, fire måneder senere, er at jeg fortsatt trener to ganger i uka, er fortsatt bevisst på et fornuftig kosthold, og veier 81 kg. 

(English summary at the bottom of this post)
​
Idéen
Som entreprenørskapslærer elsker jeg å bidra til å utvikle nye idéer, produkter og tjenester, gjerne på en metodisk, systematisk og dokumenterbar måte. I starten av sommeren har jeg rettet blikket mot meg selv; prosjektet mitt har vært å finne på en ny og effektiv diett for menn og kvinner over 40 år.

Varighet og mål
Tidsperspektivet var en måned, fra 18. mai til 18. juni, og målet var å komme ned på en vekt som tilsvarer en BMI på under 25, fra et utgangspunkt som for min del var 9 kg over dette målet (92 kg). To av bildene ovenfor er tatt like etter joggeturer før diettperioden, men de viser hvor rund jeg var i ansiktet på tross av mange "corona-joggeturer". Det er nesten litt skremmende å se forskjellen. 

Virkemidler
De fem viktigste virkemidlene har vært kosthold, jogging og et ubegrenset inntak av kaffi, te og vann (med og uten kullsyre). Jeg har stort sett også holdt meg unna brødskiver og annen brødmat, samt potetgull, sjokolade og annen snacks. Brus drikker jeg ikke, så det har ikke vært noe savn for min del.
​
Forutsetning
Det aller første som må skje i en slik prosess er å venne kroppen til et mindre matinntak. Det er også en fordel om man venner til kroppen et relativt rutinemessig inntak, med tre måltider: Frokost, lunsj og middag. Etter noen dager så et døgninntak slik ut:

Eksempelet ovenfor er fra 11 dager ut i dietten, hvor jeg veide 89 kg (ned tre kg fra utgangspunktet på 92). Frokosten har alltid vært den samme gjennom hele perioden: Tre stk Rugbrød knekkebrød med makrell i tomat. Etter hvert en hel boks med makrell i tomat fordelt på tre Rugsprø knekkebrød (mer enn på bildet ovenfor). Til lunsj hadde jeg først et rundt Wasa-knekkebrød (chia & havsalt) med kaviar og hvitost. Etter hvert har dette blitt byttet ut med knekkebrød med tunfisk (hot chili) eller salat med karrimarinert tunfisk. Til middag spiser jeg det resten av familien spiser, men en langt mindre porsjon enn jeg vanligvis har spist. I starten spiste jeg også litt frukt til kvelds. 

Dette eksempelet er fra 28. mai, altså to dager senere. Her unnet jeg meg også en Nude saftis (laget av 80% bær) og noen tomater. Middagen er fiskeboller i hvit saus. Mot slutten av diettperioden blir man mer innbitt på å nå målet, så da så det slik ut: 

Dagsinntak 16. juni: Tre rugsprø knekkebrød med en boks av makrell i tomat, tre nye rugspø med en boks hot thai chili tunfisk og agurk til lunsj og wok med kylling og sursøt saus til middag. 

En boks med makrell i tomat kostet i sommer 13 kr på Kiwi. En pakke med rugsprø 14 kr. 

De to første ukene spiste jeg altså dette til lunsj: Et rundt knekkebrød delt i to, med kaviar og hvitost. 

Etter hvert så gikk lunsjen over til salat (NB: det er ikke biter av ost, men kålrabi). Så fant jeg tunfisk med karrismak hos Coop Mega, som ble det naturlige tilhøret. 

For å holde på metthetsfølelsen, så drakk jeg mye kaffi på jobb og mye te hjemme. I forhold til te så er min favoritt lakristeen til Pukka ("Three licorice"):

Middag
Hva er så en riktig porsjon med middag? Her er fire eksempler:

30 mai: Hjemmelaget pizza

3. juni: Tacogryte med salat

11. juni: Kjøttkakemiddag

14. juni: Vegetarburger på Restaurant Raus i Sykkylven. 
​

15. juni: Laks, poteter og gulrøtter.

​​Av "snacks" så har jeg sverget til saftiser. Også denne Nude-varianten med mango:

Trening
I forhold til trening så har jeg jogget en mil (10 km) med jevne mellomrom gjennom hele Korona-tiden, men uten å ha justert kostholdet. Dermed har vekta holdt seg over 90 kg gjennom hele den perioden, på tross av hele 19 joggeturer mellom 16. mars og 17. mai. Jeg har gått på vekta etter hver joggetur og dokumentert dette (bildet under):

Trening i diettperioden
Det ble totalt 12 joggeturer i diettperioden, og i snitt så har jeg gått ned i underkant av 300 gram per døgn. Mitt utgangspunkt var å ta en joggetur på 10 km hver onsdag, fredag og søndag. Uten disse joggeøktene med såpass distanse så hadde jeg utvilsomt ikke gått ned i vekt så hurtig. Distansen kan høres litt lang ut, men det er spesielt forbrenningen fra den sjette kilometeren og frem til den tiende som virkelig "brenner" mest. Etter hvert som formen har blitt bedre har jeg også "dradd på" med litt ekstra tempo på de siste kilometerne. Bildene under viser altså min vekt hver morgen gjennom de første 15 og de siste 15 morgenene av diettperioden. Noen dager går man litt opp igjen, men snittet tas ned på grunn av disse joggeturene:

Motivasjon
Om motivasjonen er på plass så klarer man å leve slik i en måneds tid, men ikke spesielt mye lenger. 9,5 kilo eller 10% av kroppsvekten kan høres mye ut på kun en måned, og for å nå et slikt resultat er du nok i tillegg også avhengig av å avstå fra alkohol i denne perioden. 

En fremtidig normalisering av matinntaket
Den aller viktigste utfordringen bli å holde vektnivået etter denne perioden. Å "normalisere" matinntaket på en fornuftig måte, med tidvise utskeielser, uten å gå opp igjen til det forrige normalnivået på rundt 90 kg.  

​Om jeg er i stand til å holde meg rundt denne vekten vil tiden vise :-) 

Primærmålgruppe for denne 4-ukers-dietten
Folk over 40 som er i stand til å løpe en mil i strekk. Tempoet har ikke all verden å si, det er antall kilometer som gjelder. Opplegget er nok mest egnet for personer som har vært vant med trening da de var yngre og ønsker å komme seg i form igjen. 

ENGLISH:
This weight reduction project started on May 18th, when I decided to attempt to reach a BMI (Body Mass Index) below 25 in a month. In order to do so, I had to loose 9 kilos; from my current 203 ibs to 183 ibs). I was going to do so by adjusting my diet and by running 10 km (10 936 yards) three times a week. I have actually been frequently running this distance during the "Corona period", but have not adjusted my diet. The top two photos is of me after a run during that period, always weighing above 90 kilos (200 ibs). The two photos below is of me during the final days of this diet. 

The different photos above show what I actually ate during the diet. For breakfast, I always had crispbread with mackerel (fish) in tomato sauce (which is very common in Norway). For lunch, I often had a salat or different types of crispbread, and for dinner I normally had what the rest of the family had, but in significantly smaller portions that I normally eat. In order to avoid being hungry all the time, I have had large amounts of coffee, tea and sparkling water during the day. 

My biggest challenge now is to keep my weight at a reasonable level (preferably below 85 kilos). I have lost 10% of my body weight in one month, and I am not going to lie; it feels GREAT!. 

Totalt: 52 priser under Fylkesmessa, derav 21 førsteplasser i 12 ulike kategorier, til henholdsvis Designentreprenørene UB (Beste innovative produkt), Glutenfri UB (Beste markedsføring og Gastronomiprisen), Brød-rett-hjem UB (Beste ungdomsbedrift, Beste forretningsplan og Beste utstilling), Sunn Snacks UB (Gastronomi), Kafémat UB (Beste yrkesfaglige bedrift), ZUP UB (Beste logo og Gastronomi), Smelt i hjertet UB (Beste forretningsplan og Beste utstilling), Lokalmat UB (Beste ungdomsbedrift, Bærekraftprisen, Beste markedsføring, Beste samarbeid med næringslivet, Beste kundeopplevelse på nett, og Størst verdiskapingspotensial), Nice UB (Beste forretningsplan), Munnfull UB (Beste forretningsplan) og Plastic Mission UB (Beste kundeopplevelse på nett).

8 NM-priser (3 til Lokalmat UB, 2 til Glutenfri UB, 2 til Brød-rett-hjem UB og 1 til Designentreprenørene UB)
​
og 6 gullbilletter til NM (Designentreprenørene UB, Glutenfri UB, Brød-rett-hjem UB, ZUP UB, Lokalmat UB og Økologisk Gardsmat UB).

95 elever ved Stranda vgs har deltatt på fylkesmessa med sin ungdomsbedrift gjennom disse åtte årene. 

Plastic Mission UB vant to priser under den digitale Fylkesmessa for ungdomsbedrifter 2020, som på grunn av koronapandemien ble begrenset til kun 8 konkurransekategorier. De vant førsteplass for "Beste kundeopplevelse på nett" og tredjeplass i Bærekraftprisen. Økologisk Gardsmat UB vant tredjeplass for "Beste forretningsplan" og fekk også den siste Wild Card-plassen, som sikret dem gullbillett til NM i mai.