Etter en fantastisk helg på "kortreist" guttetur i leid hytte på Strandafjellet, så går vi nå inn i tre veldig avgjørende uker for min egen del. Her er tre av grunnene: 1) Søknadsfristen for videregående utdanning (for 10. klassinger) går ut mandag 2. mars. Stranda vgs MÅ snu de siste årenes negative utvikling med fallende søkertall. 2) Om en uke drar undertegnede og kollega Damian Cruz til Barcelona sammen med ti elever fra Sykkylven vgs for å jobbe med det meget spennende Art Nouveau-prosjektet vårt. Ti dager senere kommer spanjolene til Sykkylven. Starten på dette prosjektet kan bli meget avgjørende for sluttresultatet. 3) Om litt over to uker skal ungdomsbedriftene fra klassene mine delta på Fylkesmønstringa i Kristiansund, der de skal konkurrere mot over 90 øvrige ungdomsbedrifter fra hele fylket. Jeg er fryktelig spent, og 11. mars får vi dommen :-) 


Så la oss begynne med det første punktet. Dette skoleåret har jeg vært involvert i forskjellige tiltak som skal bidra til å snu den negative søknadstrenden til Stranda vgs. Om skolen til neste år øker dagens elevtall med 7%, så er jeg fornøyd. Jeg er også veldig opptatt av at man får gode søkere til restaurant- og matfag. Min andre arbeidsgiver, Sykkylven vgs, har hatt gode søkertall de siste årene, og forventer en fortsatt vekst i elevantallet. Det blir naturligvis også spennende å se om denne utviklingen vedvarer. 


De fleste av kolleger er veeeldig misunnelig på Barcelona-prosjektet vårt. Her samarbeider vi med Jugendstilsenteret i Ålesund og en videregående skole i Barcelona. De fleste brikkene er på plass med hensyn til spanjolene sitt besøk hos oss, og nå er vi veldig spent på hva som venter oss der nede. Vi blir da i Barcelona i en hel uke. Prosjektet går ut på at vi sammen skal utvikle en digital læreplattform for jugendstilen.   


Fylkesmønstringa for ungdomsbedrifter blir vanvittig spennende. Aldri har jeg stilt med flere ungdomsbedrifter fra klassene mine (7 stk), og aldri før har jeg hatt en like stor tro på suksess. Men: 11. mars må alt stemme; stand, presentasjon og evnen til å "selge inn" budskapet sitt. Da er det "showtime", uten at jeg selv kan medvirke til verken det ene eller det andre. It's out of my hands! Det er da elevene mine får praktisert alt de har lært i faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling dette året. 

Så hvorfor er dette "avgjørende uker" for min egen del? For det er sluttresultatet av disse tre punktene som avgjør om jeg har lykkes med mine egne strategier i år. Og det er nok ingen andre enn meg selv som kommer til å "dømme" meg om ikke alt lykkes. Men, om det lykkes, så gir det meg selv en bekreftelse på jeg er flink til å gjøre andre mennesker gode. 

And that has made all the difference.    

Ha en strålende uke! 

Det er nå en måned til Fylkesmønstringa for ungdomsbedrifter i Kristiansund, og for et par av bedriftene så har det dukket opp noen spennende utfordringer. For jentene i Hyllå UB i Sykkylven så gikk nok en drøm i oppfyllelse da de mottok skryt for de runde betonghyllene sine på Instagram-kontoen til Julie Hole. Ikke bare fikk de skryt, hun la også ut bestillingsadressen for kjøpe av disse hyllene i et av sine innlegg:

Konsekvensen er nå at de praktisk talt har vokst seg ut av garasjen som for tiden er deres produksjonslokale, ettersom ordrene renner inn. De er dermed i dialog med en ekstern aktør som kan "ta unna" alle ordrene frem mot Fylkesmønstringa. Så her er læringskurva meget bratt :-) Men de har så langt taklet alle problemer på en eksemplarisk måte, så dette blir bra. 

På Stranda fikk ungdomsbedriften Glutenfri UB "kjørt seg" litt på torsdag da de hadde produksjonsdag uten faglærer tilstede. Som vanlig så hadde de en full ordrebok i det de startet produksjonen. Rundt 120 glutenfrie hvitløksbaguetter skulle produseres, gasspakkes og sendes ut til ulike adresser rundt omkring i landet via posten samme ettermiddag. Stort sett den eneste som hadde oppsyn med dem var undertegnede (og jeg er langt i fra noen kompetent matfaglærer, om uventede problemer skulle oppstå). 

Men alt gikk som planlagt. Her er produksjon av hvitløkssmør.

Selve konsistensen på deigen gjør den neste umulig å jobbe med...

Den må derfor "sprøytes" utover...

...før de blir satt til heving.

...og resultatet ble meget bra!

God helg!

Jeg har en lei tendens til å få veldig gode ideer ut av temaer som popper opp under seminarer der tematikken i utgangspunktet er en helt annen enn det jeg sitter igjen med på papiret. I dag, fredag, har samtlige lærere ved Stranda vgs vært på seminar på Union Hotell i Geiranger, der foredragsholderen, Frank Westby, sitt hovedtema var "læring gjennom refleksjon og observasjon". 

Temaer som konsekvenspedagogikk, samarbeidslæring og klasseledelse er i seg selv interessante, men det var hans egen suksesshistorie, fra hans tid som rektor på Østlandet som fascinerte meg mest. Under hans ledelse så snudde skolen han var rektor for en grusom statistikk; fullføringsgraden blant elevene på skolen lå på i overkant av 50% da han begynte i jobben, mens den samme raten lå på i overkant av 90% da han sluttet. 

For meg så ble det plutselig skoleledelse som ble det mest interessante temaet her. Hvordan klarer en mann å "snu skuta" så radikalt? Det viste seg at han i særdeles stor grad hadde brukt "forankring blant undervisningspersonalet" som sin hovedtese. De hadde sammen lagt en 8-års-plan for skolen. Og som han sa; tingenes tilstand var såpass dårlig at det kunne strengt tatt bare gå en vei. 

Men nettopp ordet "forankring" ble sentralt. Den eneste måten å få alle ansatte til å dra i samme retning var at samtlige følte i mer eller mindre grad et eierskap i strategiplanen. Det var på ingen måte problemfritt, og han hadde alltid en 6-7 lærere (av 80) som prøvde sitt beste å gjøre livet surt for han. Men majoriteten dro i samme retning og det ga ekstremt gode resultater over tid. Skolens omdømme gikk også fra en bunnplassering i Akershus til å ligge helt på toppen etter disse åtte årene hadde passert. 

Så jeg ble meget inspirert, men av et tema som lå litt på siden av dagens agenda ;-)