Foto: Knut Arne Aarset (hentet fra billedserien "Gjørmefotball på siste grusbana" på Smp.no).

Du har kanskje hørt lydsporet av filosofen Arne Næss på sangen "If We Want It, It's Right" av Thomas Dybdahl fra 2004: "...livskvalitet går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er og hvorledes det er; hva er det som gleder oss?”. Har man tre barn mellom 4-11 år, så har man rett og slett lite tid til overs til selvrealisering i hverdagen. Men noe bør man finne plass til. Jeg har draktnummer 7 på FK Sykkylven Blå, og er dermed han karen i blått på bildet ovenfor som løper halsende etter motstanderen på en gjørmete grusbane i Austefjorden, en avkjørsel mellom de fantastiske tunnelene på Kvivsvegen i Volda kommune. Hva er det som er så gledelig med det, lurer du på?

Jeg skal gi deg tre stikkord: tilhørighet, vinnervilje og mål. Man tilhører en gruppe menn, i en aldersgruppe som spenner seg over to generasjoner (yngstemann er 20 og den eldste 52) som kjemper mot det samme målet hver tirsdag: seier. Serien er Menn 7-er på Sunnmøre, der vi bl.a. møter Aafk Old Boys (med gamle A-lagspillere fra Aafk), Emblem og Fiskerstrand. Vi har også et lokalderby mot FK Sykkylven Kvit, som holder til på den andre siden av Sykkylvsfjorden. Og, needless to say, vi er full av vinnervilje hele gjengen. Oppå denne kollektive go'følelsen så har man den ubeskrivelige deilige følelsen man får når man selv scorer mål. Jeg scorer ikke spesielt mye, men har et snitt på et mål per kamp. Og nettopp det å sende ballen over streken etter et langt og sugende løp fra midtbanen gir et utrolig "kick". 

Hva så med skolen? Hva er det som gleder meg aller mest i rollen som lærer? Den er enkel: Elever som viser initiativ og gjør en ekstraordinær innsats for å lykkes med sine innleveringer, prøver, presentasjoner eller prosjekter. Sånn sett så skal de ikke så mye til for å imponere læreren i våre dager ;-) 

Ettersom jeg pendler mellom to ulike videregående skoler, så har jeg gleden av å kjøre gjennom denne praktfulle naturen 3-4 dager i uken. I bakgrunnen kan man skimte Velledalsfjella, på vei ned fra Fjellseterskiftet. Dette kontrastfylte ettermiddagsbildet er også litt betegnende for min lange arbeidsdag. I går kveld fikk jeg vite at et av min aller største lærerforbilder de siste årene, en mann som ga meg mange nyttige råd da jeg jobbet på ungdomsskolen i Sykkylven, hadde tapt sin kreftkamp. Om jeg ikke tar helt feil, så pensjonerte han seg i fjor... Det får meg til å tenke på en strofe fra min sambygding, Hanne Kolstø, sin sang The City: "Life is delicate". Så grip dagen og de mange øyeblikkene, sammen med familie og venner. 

Jeg begynte dagen i møte med papprodusenten Peterson i Sykkylven, som var veldig villig til å ta i mot eventuelle ungdomsbedrifter fra klassen min som ønsket å lage nye og innovative produkter hos dem. Deretter hadde jeg en veldig fin dobbelttime med entreprenørskapsklassen i Sykkylven, der jeg holdt forelesning om det første kapittelet i læreboken, før jeg tok turen over fjellet til Stranda. Der hadde jeg en fin og relativ intensiv dobbelttime med Entreprenørskap 2-klassen, som fikk jobbe med sin felles ungdomsbedrift gjennom hele seansen. Så jobbet jeg noen timer alene på klasserommet, før undertegnede, skolens rektor og en kollega fra idrettsfag presenterte Stranda vgs og våre utdanningsprogrammer til 10. klasseforeldrene på Stranda ungdomsskule kl. 17:30. 

Kl. 18:10 var jeg i bilen og på full fart på vei til Ikornnes Idrettspark for å se fotballkampen til min eldste datter som startet kl. 18:30. Jeg var på plass kl. 18:34. Kvelden endte med en relativ komfortabel hjemmeseier, men det som imponerte meg aller mest var arbeidsmoralen til motstanderen. De kjempet så godt de kunne, og selv kalassiffrene (18-0) så ikke ut til å bekymre verken spillere eller trener nevneverdig. Idrettsglede som bekjemper stolthet. Det blir ikke bedre enn det.


Hvil i fred, Kjetil.    

Foto: Eirik Dahl Viggen.

"Det verste jeg vet er å forhandle med dansker", sa min gamle sjef, XXL-gründer Øivind Tidemandsen. Det kunne jeg være enig i da jeg var innkjøper i møbelkjeden han var medeier i, LIVING. De danskene jeg var borti var skarpe og årvåkne forhandlere av verste sort. Eller av beste sort, om du var så heldig å ha dem på ditt "lag".  I dag googlet jeg Per Kristian Sundnes for å se hva slags yrkeserfaring forhandlingslederen til KS har. Hvor kommer han fra? Har han kanskje brynet seg på noen dansker i sin tidligere jobb? For noen dager siden så det ut som han var klar for å ta telling. Han hadde hele opinionen mot seg. Folket hadde tatt parti med lærerne. Idrettslæreren Ragnhild Lied hadde ham sjanglende rundt i bokseringen og gjorde seg klar for en etterlengtet knockout. 

Fra KS sine egne hjemmesider: "Per Kristian Sundnes ble ansatt som forhandlingsleder i KS i desember 2003. Han kom da fra stillingen som direktør for Tannhelsetjenesten i Oslo. Sundnes har tidligere arbeidet som forhandlingssjef i Den norske tannlegeforening, tannlege i Tannhelsetjenesten i Oslo og militærtannlege." Fyren er altså tannlege. Jeg var selv til tannlegen i forrige uke. Etter tre besøk på 30-45 min hver og med en ny krone innstallert i overkjeven, så var jeg plutselig 8000 kr fattigere. Denne kronen stod for 3500 kr eks/mva, resten var for materialbruk samt for selve arbeidet med å få det på plass. Jeg hadde da tross alt to hull. "Ja, jeg vil ta alt sammen på kort", sa jeg spent. Uten at jeg hadde en veldig klar formening om hva totalsummen kom til å bli. Så tastet han den inn, 8000 kr. Og jeg trakk pusten og tastet inn pin-koden. Det er da umulig å forhandle med en tannlege? 

La oss så gå tilbake til Per Kristian Sundnes. Hva skjedde så med denne sjanglende bokseren? Jo, han tok en "Rocky Balboa", som visste i Rocky IV at han kunne "vente ut" Dolph Lundgren. Eller i Sundnes sitt tilfelle, Ragnhild Lied. Helt til alenefedrene i Stavanger på den åttende streikedagen fikk nok av at barna gikk hjemme og drev dank, og basunerte ut, med både store og små bokstaver i skjønn forening, følgende hjertesukk på Facebook:

"Hører at det fremdeles IKKE er aktuelt med tvungen lønnsnemd ......... fordi det fremdeles IKKE er fare for "LIV & HELSE" ????? .... Hvem i HIMMELENS NAVN skal avgjøre når tid det er??? .... Her snakker vi om ungene våre som IKKE får undervisning ...... Ungene som har ett PENSUM de skal igjennom i løpet av skoleåret UANSETT!!!!!! ........ Skoleåret er allerede langt på vei og det blir nå lagt opp til at ungene skal ta ansvar SELV gjennom selvstudier og "SKIPPERTAK"???? ........ Samtidig så "fraråder" skolens "FAGFOLK" oss foreldre å ta ansvar for undervisning selv mens lærerne streiker fordi vi "IKKE" har kompetanse på dette????? .... hvis ikke dette dreier seg om LIV & HELSE, så vet ikke jeg!!!!!!!! ......... Det er ikke ofte jeg er SINT og/ eller IRRITERT men innrømmer at nå er jeg begge deler!!!!!!!!!!! ............. Gå i tenkeboksen og ................. 
SKJERP DERE BÅDE KS & LÆRERE!!!!!!!!!"

Men det som virkelig var urovekkende var den første kommentaren til dette innlegget:

"Helt enig dette er neste generasjonen som skal få Norge til å svive rundt,lærerne er dårlige forbilde og ungene får ikkje det de har rett på,nok er nok".


Well played, Mr. Sundnes. Nå er det plutselig de grådige lærerne som er idiotene. Jo mer frustrert foreldrene nå blir, desto dårligere kommer vi ut som yrkesgruppe. 


Om du har noen ess fortsatt liggende i ermet, Ragnhild Lied, er det høyst på tide at du nå tar dem frem. 

Bakeriet "Bakefri", som ligger i Kirkegata i Oslo, tilbyr kun glutenfrie varer til sine kunder. Jeg var innom på lørdag for å få litt inspirasjon til ungdomsbedriften som vi kjører i gang på kommende torsdag. Vi har så langt fått 80 "ønskelister" fra medlemmer av Facebook-gruppen "Cøliaki" på hvilke type produkter de kunne tenkt seg at vi satte i gang med å produsere. Dette er til stor hjelp og vi ønsker oss enda flere forslag frem til torsdag. 

Daniel Ek er en av de mest innflytelsesrike gründerne vi har i Skandinavia, og jeg startet opp den ordinære undervisningen på Stranda med å vise et intervju fra Stanford-universitetet i USA fra 2012. Dette var før Spotify virkelig "tok av" på det amerikanske markedet. Intervjuet (som ligger på You Tube) viser en mann som har en ekstraordinær evne til å være fremsynt og samtidig utnytte de forutsetningene og den teknologien som allerede eksisterer. Han startet Spotify som 23-åring og mener det var en stor fordel å være ung og litt naiv i en slik fase. Da tør man lettere å utfordre etablerte sannheter. Rådet han ga entreprenørene på Stanford var å kun konsentrere seg om det man virkelig har tro på og våge å si "nei" til alt annet.  

God helg!

Sykkylvselevene fikk servert et meget interessant foredrag om studieteknikk på onsdag. Foredragsholderen, Oddbjørn By, satte i 2006 verdensrekord i memorering av flest siffer på ett minutt (72). Nå lærte han elevene at vi husker best ved å "pugge" i bilder. Han viste til mange forskjellige teknikker, men en som jeg selv prøvde var å forestille meg at jeg var i en kjent hus - nærmere bestemt min farfar sitt gamle hus. Så knyttet jeg forskjellig informasjon til ulike gjenstander i ulike rom. I den øvelsen skulle vi forsøke å huske navn på ulike statsråder. Der stod bl.a. en rød isøks i bokhylla på stua. Det ble da bildet som man skulle knytte opp mot kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. På kontoret lå der en ropert og en Sony Ericsson. Dette skulle få meg til å huske arbeidsminister Robert Eriksson, mens inne på badet var badekaret fullt av asparges. Og, helt riktig, det skulle få meg til å huske fiskeriminister Elisabeth Aspaker ;-) 

På Stranda vgs er den første ungdomsbedriften allerede i gang. Denne gjengen skal i vinter arrangere en 2-dagers konferanse/festival/event på Stranda og Strandafjellet der de inviterer alle landets entreprenørskaps- og markedsføringselever på det videregående trinnet. Dette utgjør i dag over 13 000 elever. Nå er de i gang med planleggingen av foredragsholdere og gjester fra både næringsliv-, musikk-, sport- og underholdningsbransjen. 

(Bildet er hentet fra gladimat.no)

Tirsdag var de første ordinære timene med Entreprenørskap 1 ved både Sykkylven vgs og Stranda vgs. Det ser ut til å bli rundt 22-23 elever i klassen min i Sykkylven, mens det møtte opp 15 stk til den første entreprenørskapstimen på Stranda. Til den sistnevnte klassen så relanserte jeg også ideen rundt en "laksesnacks" for ungdom, som vi begynte så smått å jobbe med på slutten av vårsemesteret. I likhet med "glutenfri"-prosjektet, så er planen også her å starte opp en tverrfaglig ungdomsbedrift (entreprenørskap + matfag). Forskjellen blir at denne ungdomsbedriften skal samarbeide tett med to aktører i næringslivet, fra begynnelse til slutt. Både Norsk Sjømat AS og Rema 1000 skal være med på prosjektet. Målet blir da å utvikle en lunsjrett av laks - laget både av og for ungdom. 


NB: 15 av 15 ungdommer i Stranda-klassen kunne meddele at de likte å spise laks. Det er rett og slett et fantastisk utgangspunkt for et slikt prosjekt.

Dette skoleåret skal vi ha et tverrfaglig samarbeid på Stranda vgs. Noen av mine entreprenørskapselever skal danne ungdomsbedrift sammen med elever fra skolens matfaglinje. Vi la planen for en slik satsing sammen med både lærere og elever tidligere i vår. Bakgrunnen var rett og slett at en av mine døtre fikk påvist cøliaki. Da fikk jeg for alvor se hva som finnes av tilgjengelig mat for landets allergikere, og selv om det er en stadig økende "jungel" av glutenfrie varer i dagligvarebutikkene (se bildet ovenfor), så har vi fortsatt mye å gå på her til lands for å skape nye og spennende produkter for glutenallergikere. Nyere forskning indikerer at så mye som 1% av den norske befolkningen har cøliaki. Det er over 50 000 mennesker! På Facebook er 5 000 nordmenn medlem av en egen cøliaki-gruppe, så både engasjementet rundt og jakten på kunnskap om glutenallergi er stor. Dere skal få følge fremgangen til denne ungdomsbedriften på denne bloggen.      

Så var det fredag og siste planleggingsdag på Stranda vidaregåande skule før elevene renner inn dørene på mandag. Temaet i morgentimene var omdømmebygging og profilering av skolen. Det første bildet er Prt Scr av skolens hjemmeside i februar måned i år. Det andre bildet er av hjemmesiden slik den nå ser ut (www.stranda.vgs.no) etter at entreprenørskapselevene før sommeren fikk lov å utarbeide sine egne utkast av skolens hjemmeside. Så ble det beste utkastet plukket ut og implementert. Nå er det opp til lærerne å vedlikeholde og kontinuerlig oppdatere sine respektive seksjonssider. Jeg måtte skryte en del av Skigymnaset sine sider i dag, som har lagt mye godt arbeid i sin profilering på nettsidene. 

I dag så begynte jeg planleggingen av den første fagdagen til entreprenørskapsklassene på Stranda, den 3. oktober. Temaet skal være lokal matproduksjon, så jeg sendte ut forespørsler til Stabburet, Grilstad (Stranda Spekemat), Tind og Matbuda. Og tre av fire ga meg et positivt svar innen en time! Det er langt kjappere responstid enn to av de fire møbelprodusentene som jeg sendte ut forespørsler til på mandag. Verken Stokke eller Brunstad har gitt meg svar ennå, mens både Ekornes og IMG har bekreftet at de stiller opp på fagdagen i Sykkylven 9. september. 

Jeg har også begynt å planlegge årets musikalske case for entreprenørskapselevene. De to siste skoleårene har vi hatt både Eva & The Heartmaker og Hanne Kolstø på besøk på skolen. Til dette året kunne jeg tenkt meg å hatt Martin Danielle fra CLMD på besøk. Jeg digger musikken og det internasjonale lydbildet til CLMD. Og har du hørt på radio de siste ukene så kjenner du helt sikkert igjen tittelen til dagens innlegg. Så vil tiden vise om jeg klarer å lokke Martin oppover til Sunnmøre i løpet av dette skoleåret :-) 

God helg!

Autonomi. Smak litt på det ordet. Autonomi kan defineres som følelsen av å ha kontroll og valgmuligheter knyttet til selve utøvelsen av læreryrket. Vi har nå kommet til den nest siste planleggingsdagen og etter to timer med diskusjon i lærerkollegiet om felles praksis (blant de ulike lærerne), læringskultur og underveisvurderinger, så vandrer tankene tilbake til PPU-studiet i Volda og et av mine arbeidskrav i pedagogikk. Den omhandlet autonomi og stammekultur. Allerede på 50-tallet konkluderte amerikanske forskere med at den typiske lærer var en del av en stammekultur som ofte var preget av individualisme, konservatisme og "her-og-nå"-orientering. Sistnevnte henviser til en manglende evne til å planlegge langsiktig (f.eks. 2-3 år frem i tid). 


Den svenske skoleforskeren Gunnar Berg publiserte lignende forskning så sent som i 2003, og konkluderte med at dette i stor grad også er gjeldende for skandinaviske lærere. Det mest skremmende er at han samtidig definerer motsetningen til en slik stammekultur: samarbeid, utvikling og fleksibilitet. Men det blir nok å dra ting litt vel langt. Jeg tror de fleste lærere både evner og samtidig ønsker å samarbeide med sine kolleger i sine respektive fag. Men om man definerer konservatisme i skolesammenheng som "frykten for forandring", så har de fleste av oss veldig mye å gå på. Vi må tørre å dra inn nye impulser i undervisningen. Rammeverket for det aller meste vi gjør i klasserommet handler veldig ofte om struktur, engasjement og motivasjon. Men for skolen som organisasjon så hjelper det ikke med enkeltløft. Da må skolens eksisterende stammekultur gradvis brytes ned og lærerne må bli enig om at man jobber i fellesskap for å nå de samme målene. 

Det fungerer i næringslivet. Er det naivt å tro at det på sikt kan fungere for den autonome lærerstanden?