Høsten 2002, for 16 år siden, skrev undertegnede, medstudent Ola Prestgard og en tredje student (som jeg ikke husker navnet på) en semesteroppgave for Munchmuseet på Tøyen. Problemstillingen var: "Hvordan kan Edvard Munchs kunstneriske arv gjøre museet mer attraktivt overfor ulike deler av næringslivet". Vi gikk da fjerdeåret på sivilmarkedsførerstudiet på BI/NMH, og hadde tatt valgfaget til de profilerte førsteamanuensisene Donatella De Paoli og Anne Britt Gran, "Kultur og ledelse". Det opplagte svaret på den problemstillingen er nå i ferd med å reise seg i Bjørvika. Munchmuseet innehar den største samlingen av en enkelt kunstners verker i verden, og nå skal rundt 1.100 malerier, nærmere 18.200 grafiske blad (fordelt på om lag 700 motiver, 6800 tegninger og akvareller, samt 13 skulpturer) stilles ut under samme tak. 

«Skrik» er Edvard Munchs mest berømte bilde, og har blitt et ikon i den internasjonale populærkulturen. Munch malte sitt første «Skrik» i 1893. I alt finnes det fire versjoner, to er utstilt på Munch-museet på Tøyen (inkludert det på bildet ovenfor), ett i Nasjonalgalleriet og ett i privat eie.
 
Det ble en laudabel karakter på oppgaven, der vi bl.a. intervjuet en tidligere direktør ved museet og direktører fra næringslivet (deriblant finansdirektøren i Opera Software). Men mest av alt så trigget det en gryende interesse for Munch og hans samtid. Noe også bokhyllen her hjemme omsider bærer preg av (disse bøkene ble pakket ut av flyttekassene sine for to måneder siden). 

Det nye Munchmuseet i Bjørvika skal altså huse den komplette Munchsamlingen på nærmere 28 000 kunstverk. I tillegg skal det inneholde Stenersens, Amaldus Nielsens og Ravensbergs samlinger, og vil ha kapasitet til å ta imot større internasjonale utstillinger. 

Slik skal det se ut for publikum i 2020: 

Den tverrfaglige ungdomsbedrifta Munnfull UB er i full gang på kjøkkenet til restaurant- og matfag ved Stranda vgs. 

Våren 2018 fotfulgte den unge filmregissøren Herman Lersveen elever og lærere som var tilknyttet Stranda vgs sine ungdomsbedrifter. Resultatet (trykk på YouTube-linken nederst i innlegget) ble den 14-minutter lange kortfilmen "Innovatørane". Filmen ble umiddelbart sett på som litt omstridt på grunn av hovedpersonene sin ambisiøse konkurranse- og vinnermentalitet, og Ungt Entreprenørskap Norge valgte faktisk å takke høflig nei til å bruke filmen i markedsføringsøyemed, selv om de fikk den helt vederlagsfritt av regissøren. De ønsker mindre fokus på selve konkurranseaspektet ved ungdomsbedrifter, og det er faktisk helt greit for undertegnede. Ungt Entreprenørskap har også et ansvar for å ta hensyn til bredden av norske ungdommer som er nysgjerrig på det å drive ungdomsbedrift. 

Men når det er sagt: Det er utvilsomt "vinnerskaller" som velger entreprenørskap ved Stranda vgs. Og det er OGSÅ helt greit. Der må også være rom for de som ønsker å bli best her til lands, selv om aktørene i denne filmen muligens viser ryggen til den berømmelige Janteloven.