(both in Norwegian and English)

NO:
På søndag besøkte jeg et sted jeg sannsynligvis ikke har vært på 30 år: Raudeberga i Sykkylven. Disse berga får sin rødlige farge av bergarten serpentinitt. Dette er en metamorf bergart som består av serpentin, magnesitt, talk og kloritt. Dette er alle "grønlige" mineraler, men både forvitring og jerninnhold bidrar til å gi overflaten en oransje rustfarge. 

EN:
On sunday I hiked to an exciting place I have not visited for about 30 years: The Red Rocks of Sykkylven. These rocks possesses the minerals serpentine, magnesite, talc and chlorite. Although the rocks are made up of these "greenish" minerals, weathering and the appearance of iron gives it a orange, rusty color. 

NO:
10-15 minutter sørøst for Raudeberga ligger Hinakken (433 moh), med en fantastisk utsikt både mot Sykkylven sentrum og innover mot Søvikdalen. 

EN:
Only 10-15 minutes southeast of The Red Rocks is Hinakken mountain (433 meters above sea level). Here you can enjoy a magnifiscent view of the village of Sykkylven and the valley Søvikdalen.  

From our descent. 

NO:
Fra området som tidligere huset en liten fjellgård på Høgreset. 

​EN:
These photos are taken from a site that used to be a small mountain farm at Høgreset in Sykkylven. 

Stranda vgs slipper i dag en egen reklamefilm for utdanningsprogrammet restaurant- og matfag. Det blir nå inngått et samarbeid med produsenten bak Strandaskinke, Grilstad, som sender alle fremtidige elever på restaurant- og matfag på studietur til Parma i Italia. Her er filmen:

De syv jentene bak den kommende appen "Ibsen@Hellesylt" (bildet ovenfor) visste smakebiter fra applikasjonen på Peer Gynt-galleriet på Hellesylt tirsdag ettermiddag. 

Appen omhandler både Henrik Ibsen sine referanser til Hellesylt i det som ble hans internasjonale gjennombrudd: "Brand", et drama i verseform som kom ut i 1866...

...samt en presentasjon av det lokale næringslivet på Hellesylt. Her er noen eksempler:

​Det forventes at appen blir publisert i App Store og Google Play i januar måned. 

https://www.hellesylt.info/2018/10/presenterte-mobilapp-for-hellesylt/

Hvordan får man cruiseturister til å stoppe opp etter at de har gått i land i den lille bygda Hellesylt? Det er problemstillinga som elevene i ungdomsbedrifta Ibsen@Hellesylt UB nå skal se nærmere på. Hva har det med Ibsen å gjøre? Les dagens utgave av lokalavisa Sunnmøringen:

Appen skal også presenteres for det lokale næringslivet på Hellesylt under en presentasjon på Peer Gynt-galleriet tirsdag 23. oktober kl. 13:30. Her er første del av artikkelen i Sunnmøringen:

Om man står på en av tredemøllene til treningssenteret Stamina i Sykkylven, så ser man rett bort på containerhavna til Ekornes-konsernet. Over 70 prosent av alle møblene som Ekornes selger til det europeiske markedet blir nå sendt sjøveien til en container-hub i Rotterdam. Flere ganger i uka kommer det store containerskip inn Sykkylvsfjorden for å hente containere fra Ekornes som enten skal til Europa, USA eller Asia. 

Kinesiske Qumei har kjøpt Ekornes for 5,1 milliarder norske kroner, og eier nå 98,36% av det sunnmørske flaggskipet. De har en tilsynelatende karismatisk 52-åring som styreleder, som man sist lørdag fikk bli bedre kjent med over fire sider i DN Magasinet

Samtlige av de 7695 innbyggerne i Sykkylven bør ha en stor egeninteresse av at Ekornes opprettholder eller utvider sin aktivitet i bygda. Medregnet lokale underleverandører, så er hele 1000 arbeidsplasser i Sykkylven tilknyttet konsernets omsetning på 3,1 milliarder kroner. I mitt eget nabolag på Ikornnes, med postnummer 6222, så vil jeg anta at i snitt annethvert hus enten har eller har hatt minst en Ekornes-ansatt i husholdningen. 

Dette bildet av Ikornnes i Sykkylven, med Ekornes-fabrikken nede ved strandsonen, ble tatt av undertegnede fra Stavekollen i juli 2012. Selv bor jeg i den andre gaten ovenfor fotballbana. 

Så hva skjer nå, etter at Trump har startet sin handelskrig, både mot Kina og sine egne allierte? Jeg vil anta at over en femtedel av Ekornes sin 2017-omsetning kommer fra USA: 

På samme måte så vil jeg anta at Kina kun står for noen få prosent av Ekornes sin omsetning (under "Andre marked"). Og med nye amerikanske tollsatser for møbler så kan man med stor sannsynlighet utelukke vekst derifra. Dermed må det kinesiske markedet bidra til både å kompensere og forhåpentligvis øke den totale Ekornes-omsetningen. Men med den kinesiske infrastrukturen (av forhandlere) allerede på plass, så er ikke det direkte usannsynlig. La meg først få fortelle litt om det jeg vet om den kinesiske forbrukeren.

Den første gangen jeg var i Kina var høsten 2005 (bildet ovenfor). Da var jeg hovedsakelig i Guangdong-provinsen i Sør-Kina, som innkjøper for møbelkjeden LIVING. Denne provinsen har i dag over 100 millioner innbyggere. På den tiden så skilte du deg veldig ut på gata i de kinesiske storbyene, ikke minst med dine vestlige klær. De neste fire årene så reiste jeg jevnt og trutt til Kina, 1-2 ganger i året. Allerede da så merket jeg et skift i måten de unge kineserne både kledde seg og ikke minst oppførte seg. De unge ønsket å fremstå som vestlige, både i klesstil og etterhvert også med hensyn til matvaner og musikksmak. De ønsket rett og slett å bli assosiert med utenlandske merkevarer. 

Dette bildet er fra byen Hangzhou i Zhejiang-provinsen i desember 2012. Etter at jeg sluttet i LIVING i 2008, så fortsatte jeg å reise til Kina, både på vegne av designdatabasen jeg var medgründer av, og som konsulent til ulike aktører i møbelbransjen. Inntrykket var fortsatt det samme: Både de rike og den stadig større middelklassen i Kina ønsket å fremstå som vestlig.  

I november 2013 og januar 2014 hadde jeg med to entreprenørskapselever fra Stranda vgs til Shenzhen i Guangdong-provinsen, da de gjennomførte designprosessen, produktutviklingen og kvalitetskontrollen av de nye kantinemøblene til Stranda vgs. Dette har så langt blitt mine to siste besøk til Kina. 

Selv om dette er snart fem år siden, så tenker jeg stadig på de kinesiske ungdommene som for 10 år siden var så opptatt av å fremstå som vestlig. Disse er snart i Ekornes sin målgruppe. Og med 1,4 milliarder kinesere som boikotter USA, deriblant en stadig voksende kinesisk middelklasse på over 150 millioner mennesker som ser ut til å elske utenlandske merkevarer, så har skandinaviske møbelprodusenter nå en enestående sjanse til å posisjonere seg. Og der er kanskje ingen bedre posisjonert enn Ekornes akkurat nå.  

Dersom det stemmer at kinesiske Qumei allerede har opparbeidet seg gulvplass i 1000 møbelbutikker hos 300 forhandlere i Kina, så kan det være en god start. Målet er, i følge Dagens Næringsliv, å nå 1500-2000 utsalgssteder. 

Jeg håper og tror at den kinesiske forbrukeren skiller mellom tekniske duppeditter som det kostnadsmessig er mer naturlig å montere i et lavkostland, i forhold til dyre kvalitetsprodukter der man i stor grad også kjøper produktets historie fra opphavslandet (som med sveitsiske klokker, russisk kaviar, norsk laks, cubanske sigarer, etc). 

Det vil forhåpentligvis ha betydning for kinesiske forbrukere at Ekornes sine møbler er "Made in Norway". Apple, som har en 11% markedsandel i Kina, skriver
Designed by Apple in California
Assembled in China 
bakpå sine telefoner. Det tviler jeg vil fungere i "high end"-markedet for møbler. 

La oss i alle fall håpe at det er tilfellet.  

Onsdag 3. oktober var det utdanningsmesse for alle 10. klassinger fra nordre del av Sunnmøre i Sparebanken Møre Arena i Ålesund. Skolen min, Stranda vgs, var naturligvis til stede. Vi hadde attpåtil to stander: en for studieretningene idrettsfag, studiespesialisering og helse og oppvekst, samt en egen stand for restaurant- og matfag. 

Innen 1. mars må disse ungdommene ha bestemt seg for hvilket utdanningsprogram de skal starte på høsten 2019. De skal altså til på de siste (relativt) bekymringsløse årene av sin ungdomstid, i alle fall sett fra et økonomisk ståsted. Noen drar på hybel, men av Norges rundt 200 000 videregåendeelever, så bor en stor andel fortsatt hjemme hos familien sin. 

Jeg bodde hjemme i Sykkylven og pendlet til Stranda vgs for å gå idrettsfag under mine tre år på videregående. Det er relativt ofte at jeg påpeker til elevene mine på studiespesialisering og idrettsfag (som stort sett er 17-19 år gamle) at de må nyte denne tiden. For den friheten de nå tar for gitt får de aldri igjen. Etter videregående så starter "voksenlivet". Om man velger en studenttilværelse så venter også oppvask, klesvask, husleie og (sannsynligvis) en deltidsjobb. Om man går ut i praksis etter videregående så er det heller ikke noe som heter 10%-regelen hos en arbeidsgiver. Da har man med å møte opp på jobb. 

Det er litt pussig hva hjernen velger å ta vare på av skoleminner. Et veldig klart minne kan jeg datere helt tilbake til ungdomsskolen, der samfunnsfaglæreren min (som het Vidar Berg) fortalte oss om Cubakrisen. Om Kennedy som tok beslutningen om å unngå 3. verdenskrig, og en veldig billedlig forklaring rundt de amerikanske krigsskipene som tok en u-sving og returnerte til basen sin.  

Jeg husker også godt tiden på skolebussen fra mine år på videregående. Bussen, med alle sine stopp, tok 45 minutter fra Sykkylven til Stranda. Litt avhengig av hvem som var bussjåfør, så kunne man enten høre P1 eller P3 over radioanlegget. Jeg var en ihuga grunge-fan; denne musikalske undersjangeren av alternativ rock som plutselig nådde "mainstream" hitlister på første halvdel av 90-tallet. Mitt favorittband, Alice In Chains, hadde i januar 1994 noe uventet gitt ut en EP med relativt rolige og melankolske sanger som het "Jar of Flies".  Og der, en kald vintermorgen i 1994, sannsynligvis før OL på Lillehammer (som startet 12. februar), spilte de jaggu meg "I Stay Away" av Alice In Chains på P1 i beste sendetid på morgenen. Av en eller annen merkelig grunn så kommer jeg aldri til å glemme den go'følelsen jeg fikk av å sitte på skolebussen den morgenen.

Så husker jeg godt 5-6 av lærerne mine på videregående, men få spesifikke faglige situasjoner i klasserommet. Newton's 3. lov, kraft = motkraft, sitter igjen fra naturfag. Det samme gjør "durch, für, gegen, ohne, um" fra tysk, og Bjørnson's famøse ord "Hopp, Karoline, hopp!" fra Odd Normann Hoff sine utallige fortellinger i norsktimene (som for øvrig har ingenting å gjøre med Bjørnstjerne Bjørnson sitt forfatterskap :-) 

Hva skal da bli min "legacy" som entreprenørskapslærer? Som både bør være viktig og som faktisk sitter igjen hos elevene 25 år etterpå. Begrepet de hører mest fra meg er på engelsk, men er lett oversettelig til norsk: "You only get one chance to make a first impression". At man alltid kun får denne ene sjansen til å gjøre et godt førsteinntrykk. Jeg tror det var min tidligere sjef i møbelkjeden LIVING som indoktrinerte dette. Møbelbransjen fikk han aldri til, men som gründer av XXL så har han nok til salt i grøten. I dag er han også største eier av Power (tidligere Expert). 

Majoriteten av elever som tar to år med faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling med meg på Stranda enten er eller blir "vinnerskaller". Slik er bedriftskulturen vår oppbygd rundt dette faget. Begge årene så skaper de en ungdomsbedrift som de ønsker å vinne noe med. Fagene har relativt få elever, men de som hvert år velger disse programfagene ser ut til å være "skrudd sammen" på denne måten.

Denne uken fikk vi også en hyggelig henvendelse fra Ungt Entreprenørskap, som spurte om noen av våre app-utviklende jenter kunne tenke seg å være med å presentere sine teknologiske ungdomsbedrifter når NHO-prosjektet "Jenter og teknologi" kommer til Ålesund 14. november. Som en del av prosjektet skal NHO ha turné rundt hele landet for å inspirere unge jenter i 9. og 10. klasse til å velge teknologiske utdanninger og karriereveier. Det har flere av jentene nå takket ja til.