(in Norwegian only)
Dette er en livsfilosofi som jeg lærte av en tidligere sjef i møbelbransjen og som jeg daglig forsøker å få indoktrinert i mine elever ved Stranda vgs. For å bli den ungdomsbedriften som er aller best forberedt blant samtlige av landets 10 000 ungdomsbedrifter så kreves det også teamwork. Et usannsynlig godt, effektivt, smart og inkluderende samarbeid innad i gruppen, som blir styrt av en leder som må vise et pågangsmot, et engasjement og en entusiasme som smitter over på resten. I helgen ble jeg vitne til et sørgelig eksempel på det motsatte, da det norske fotballandslaget møtte Tsjekkia på bortebane.
Dette er en livsfilosofi som jeg lærte av en tidligere sjef i møbelbransjen og som jeg daglig forsøker å få indoktrinert i mine elever ved Stranda vgs. For å bli den ungdomsbedriften som er aller best forberedt blant samtlige av landets 10 000 ungdomsbedrifter så kreves det også teamwork. Et usannsynlig godt, effektivt, smart og inkluderende samarbeid innad i gruppen, som blir styrt av en leder som må vise et pågangsmot, et engasjement og en entusiasme som smitter over på resten. I helgen ble jeg vitne til et sørgelig eksempel på det motsatte, da det norske fotballandslaget møtte Tsjekkia på bortebane.
Man er aldri bedre enn sitt svakeste ledd. Jeg er ikke tilhenger av den voldsomme harseleringen av Per-Mathias Høgmo, det fører ikke noe godt med seg. Men hvor er det svakeste leddet på dette bildet? Han har tidenes største støtteapparat til disposisjon, men likevel så er Høgmo og hans team nesten aldri smartere enn motstanderen. Og det er nettopp det som er nøkkelen til suksess: Å være smartere enn motstanderen. Selve laget de har til disposisjon er nok det svakeste på mange år, men en god leder får som regel alltid det beste ut av de ressursene han eller hun har tilgjengelig.
Tidenes mest suksessfulle landslagssjef i herrefotball er Egil "Drillo" Olsen. I sin første periode ledet han landslaget gjennom 91 kamper over åtte år. Resultatet var 51 seire, 26 uavgjorte og 14 tap. Med andre ord så tapte landslaget kun 15% av kampene under Drillo i hans første periode. I de 49 kampene han ledet Norge i sin andre trenerperiode, mellom 2009-2013, var fasiten 26 seire, 8 uavgjort og 16 tap. Med andre ord en seiersprosent på 53%. Per-Mathias Høgmo har 18 tap på 35 kamper, og kan kun vise til 10 seire. Det gir en seiersprosent på 29%. Drillo var kjent for en stram defensiv organisering, så hentet han i tillegg inn spillere med ekstrem spisskompetanse. Det mest tydelige eksempelet var Jostein Flo, som med en høyde på 192 cm og en høydehopprekord på 2,07 meter, vant 95% av alle hodedueller på høyre flanke.
Tidenes mest suksessfulle landslagssjef i herrefotball er Egil "Drillo" Olsen. I sin første periode ledet han landslaget gjennom 91 kamper over åtte år. Resultatet var 51 seire, 26 uavgjorte og 14 tap. Med andre ord så tapte landslaget kun 15% av kampene under Drillo i hans første periode. I de 49 kampene han ledet Norge i sin andre trenerperiode, mellom 2009-2013, var fasiten 26 seire, 8 uavgjort og 16 tap. Med andre ord en seiersprosent på 53%. Per-Mathias Høgmo har 18 tap på 35 kamper, og kan kun vise til 10 seire. Det gir en seiersprosent på 29%. Drillo var kjent for en stram defensiv organisering, så hentet han i tillegg inn spillere med ekstrem spisskompetanse. Det mest tydelige eksempelet var Jostein Flo, som med en høyde på 192 cm og en høydehopprekord på 2,07 meter, vant 95% av alle hodedueller på høyre flanke.
Men det mest fascinerende ved Drillo var det som skjedde i garderoben før kamp. Han fikk hver spiller til å fokusere på sine individuelle arbeidsoppgaver, samtidig som de innerst inne visste at de kunne stole på kollektivet av ti hardtkjempende menn rundt seg. For vurderte man spiller for spiller så var som regel Norges motstandere et bedre lag. Men som lag så var de rett og slett en "ekkel" motstander å møte, uansett hvem som stod på den andre banehalvdelen. Drillo, som på 90-tallet ble sett på som en glimrende strateg, hadde som regel en plan for å nøytralisere motstanderen sine beste spillere, samtidig som han hadde lagt en plan for å utnytte deres svakeste punkt. Nå kan man si at en fotballkamp og dens aktører både er beskyttet og begrenset av et regelverk som alle må forhold seg til. Hva om vi skifter fokus fra fotballbanen til næringslivet?
Man finner også glimrende strateger i norsk næringsliv. Om man velger å utfordre et av selskapene til enten John Fredriksen, Olav Thon eller Kjell Inge Røkke, så er oddsen relativ lav for å lykkes. I tillegg til å være godt forberedt, så har de nok finansielle muskler til å nøytralisere både konkurrenter og utfordrere. Men er de noen gode forbilder for mine elever? Er det slik man ønsker at fremtidige ledere skal "styre skuta"? Da vil jeg heller dra frem en norsk milliardær og filantrop som mener at skattenivået i Norge er "akkurat passe", i motsetning til bl.a. Fredriksen som sender sine skattekroner til Kypros.
I 2015 ble det estimert at Trond Mohn fra Bergen hadde gitt 4,7 milliarder kroner i pengegaver til forskjellige formål innen utdanning, forskning og idrett. I 2012 fikk St. Olavs hospital i Trondheim 50 millioner kroner til en ny PET-MR-scanner (bildet). Han har også donert til sammen 400 millioner til Universitetet i Tromsø, og er utnevnt til æresdoktor ved både Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen. I 2006 bidro han med 45 millioner kroner for å bygge nye fotballbaner på ulike steder i Bergen. Familiefirmaet Frank Mohn AS produserer blant annet rør- og pumpesystemer for oljeindustrien.
Disse to forretningsmennene har tidvis vært like store "råtasser" i næringslivet som det Fredriksen, Thon og Røkke har vært. De har riktignok hatt langt større suksess, siden de er henholdsvis nummer 1 og 3 på Fortune Magazine sin liste over verdens rikeste mennesker. Bill Gates og hans kone, Melinda, startet i år 2000 Bill & Melinda Gates Foundation, som jobber globalt for å forbedre grunnleggende helsetjenester, redusere ekstrem fattigdom, gi lik adgang til utdanning, samt gi flest mulig tilgang til informasjonsteknologi. Etter å ha gitt et titalls milliarder kroner til stiftelsen i 2009, tok Warren Buffet og Bill Gates initiativet til oppropet "The Giving Pledge"; hvor amerikanske milliardærer forplikter seg til å gi minst halvparten av sin formue til veldedige formål innen sin død.
Både Gates og Buffet startet et sted. De fikk muligheten til å lykkes. Og hvem vet? Kanskje går der en fremtidig norsk variant av Bill Gates blant entreprenørskapselevene ved Stranda vgs? De skal i alle fall få muligheten til å realisere seg selv på en best mulig måte. Nå er det kun en måned igjen til lanseringsfesten til ungdomsbedriftene ved Stranda vgs. Hvem er best forberedt? Se uansett godt på blikkene til elevene på bildet ovenfor. Slik ser det ut når du tar førsteplass i NM :-)
RSS Feed
