De årene man tilbringer på videregående som tenåring byr på opplevelser som man drar med seg resten av livet. Jeg startet på denne skulen - hvor jeg for øvrig jobber som lærer i dag - høsten 1992. Det nærmer seg snart 27 år siden. Den gangen var det stort sett doble klasser i alle studieretninger; allmennfag (som i dag heter studiespesialisering), idrettsfag og til og med restaurant- og matfag. Der var smekk fullt! Det samme var tilfellet i min hjemkommune, Sykkylven. På den tiden gikk der tre eller fire skolebusser fra Sykkylven vgs og utover mot Ålesund. Og dette var elever som pendlet fra Ålesund til Sykkylven.
Jeg kan fortsatt huske at gangene var fulle av elever som hastet videre til neste time. Jeg kan huske grusbanen som vi idrettselevene brukte både sommer og vinter, og jeg kan fortsatt huske timene som vi tilbrakte på styrkerommet (det lille bygget til venstre på bildet). Så brenner det seg også fast noen situasjoner fra ulike klasserom med 2-3 ulike lærere. Jeg kan huske hvor jeg satt i klasserommet og hvilken medelev jeg satt sammen med. Dette ble de siste "frie" årene i ditt liv, med relativt få økonomiske forpliktelser. Det tenkte man naturligvis ikke på da, men det er lett å se tilbake på og konstatere at det stemmer. Etter det siste året så reiste man enten ut av hjemkommunen for å studere, eller fant seg en jobb.
I dag er det helt andre tider. Kullene som skal starte på videregående ute i distriktene er langt mindre. Situasjonen er egentlig snudd helt på hodet. På distriktsskolene finnes det ikke ventelister lenger. Nå kjemper vi om elevenes gunst for å unngå flytting eller nedleggelse. Så kan man spørre seg om ikke en slik konkurransesituasjon vil bidra til å gjøre de enkelte skolene til bedre utdanningsinstitusjoner? Jo, sannsynligvis. Men der er også en annen utvikling som har endret seg over de siste årene. Det er nå, i langt større grad enn tidligere, elevene selv som tar skolevalget. Foreldrene blander seg i mindre grad enn før. Kun dersom skolevalget medfører at den unge og håpefulle må flytte på hybel. Da er der som regel en omfattende diskusjon i hjemmet. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er en negativ utvikling, men det tvinger skolene til å tenke litt annerledes. Dermed så blir skolenes markedsføring også i langt større grad enn tidligere rettet direkte mot elevene - ikke foreldrene.
Nå hjelper det ikke lenger å rope høyest om hvor mange NM-titler Stranda vgs har tatt blant sine ungdomsbedrifter, eller hvor mange land man får tilbud om å reise til på utveksling på nettopp vår eller andre sine skoler. Det er ikke det som trekker lenger. Foreldre brukte å la seg imponere av den slags. Det gjør de muligens fortsatt også. Men det er ikke det som "drar" den unge og lovende vår vei.
Slik som det norske skolesystemet i dag er satt opp, med en rekke valgfag (programfag) på studiespesialisering, vil snart gi massive problemer for distriktsskolene. Tidligere valgte fra en tredjedel til rundt halvparten av elevene på distriktsskolene studiespesialisering (altså gamle "allmennfag"), men slik er det ikke lenger. Yrkesfagene har fått en gedigen (og velfortjent) "boost" i søkertallene, slik at man opplever et skift i søkerpreferansene. Problemet er bare at kullene blir mindre og mindre ute i distriktskommunene. Om trenden fra i fjor fortsetter, så vil kanskje kun i overkant av en fjerdedel av elevkullene på Stranda og i Sykkylven velge studiespesialisering til høsten. Med et elevkull på 42 elever ved Stranda ungdomsskule + litt tilsig fra indre fjordstrøk, så kan det fort bety 15 elever. I Sykkylven, med et kull på 97 elever, så kan det for andre året på rad bety en enkelt klasse på studiespesialisering (fra 27-32 elever?). Håpet kan fortsatt være at fjorårets utvikling reverseres, slik at man får en liten, men likevel "full" klasse på Stranda, og to mindre, men likevel doble klasser i Sykkylven. Da vil man fortsatt ha nok elever til å fordele de mange valgfagene på. Men de to siste årene har det blitt født henholdsvis 55 (2017) og 58 (2018) barn i min hjemkommune, Sykkylven. Stranda har jeg ikke tallene på. En slik utvikling betyr at man nok må tenke "nytt" i forhold til distriktsskolene innen få år.
Men tilbake til elevene. Den som følger de ulike videregående skolene på Sunnmøre i sosiale medier, spesielt på Instagram, har sett at aktiviteten har tatt seg markant opp de siste par ukene. Nå er det for alvor kamp om de siste elevene. De som ennå ikke har bestemt seg. En ting er i alle fall sikkert: Det blir en veldig spennende innspurt! Dommen er klar neste lørdag (2. mars).
Jeg kan fortsatt huske at gangene var fulle av elever som hastet videre til neste time. Jeg kan huske grusbanen som vi idrettselevene brukte både sommer og vinter, og jeg kan fortsatt huske timene som vi tilbrakte på styrkerommet (det lille bygget til venstre på bildet). Så brenner det seg også fast noen situasjoner fra ulike klasserom med 2-3 ulike lærere. Jeg kan huske hvor jeg satt i klasserommet og hvilken medelev jeg satt sammen med. Dette ble de siste "frie" årene i ditt liv, med relativt få økonomiske forpliktelser. Det tenkte man naturligvis ikke på da, men det er lett å se tilbake på og konstatere at det stemmer. Etter det siste året så reiste man enten ut av hjemkommunen for å studere, eller fant seg en jobb.
I dag er det helt andre tider. Kullene som skal starte på videregående ute i distriktene er langt mindre. Situasjonen er egentlig snudd helt på hodet. På distriktsskolene finnes det ikke ventelister lenger. Nå kjemper vi om elevenes gunst for å unngå flytting eller nedleggelse. Så kan man spørre seg om ikke en slik konkurransesituasjon vil bidra til å gjøre de enkelte skolene til bedre utdanningsinstitusjoner? Jo, sannsynligvis. Men der er også en annen utvikling som har endret seg over de siste årene. Det er nå, i langt større grad enn tidligere, elevene selv som tar skolevalget. Foreldrene blander seg i mindre grad enn før. Kun dersom skolevalget medfører at den unge og håpefulle må flytte på hybel. Da er der som regel en omfattende diskusjon i hjemmet. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er en negativ utvikling, men det tvinger skolene til å tenke litt annerledes. Dermed så blir skolenes markedsføring også i langt større grad enn tidligere rettet direkte mot elevene - ikke foreldrene.
Nå hjelper det ikke lenger å rope høyest om hvor mange NM-titler Stranda vgs har tatt blant sine ungdomsbedrifter, eller hvor mange land man får tilbud om å reise til på utveksling på nettopp vår eller andre sine skoler. Det er ikke det som trekker lenger. Foreldre brukte å la seg imponere av den slags. Det gjør de muligens fortsatt også. Men det er ikke det som "drar" den unge og lovende vår vei.
Slik som det norske skolesystemet i dag er satt opp, med en rekke valgfag (programfag) på studiespesialisering, vil snart gi massive problemer for distriktsskolene. Tidligere valgte fra en tredjedel til rundt halvparten av elevene på distriktsskolene studiespesialisering (altså gamle "allmennfag"), men slik er det ikke lenger. Yrkesfagene har fått en gedigen (og velfortjent) "boost" i søkertallene, slik at man opplever et skift i søkerpreferansene. Problemet er bare at kullene blir mindre og mindre ute i distriktskommunene. Om trenden fra i fjor fortsetter, så vil kanskje kun i overkant av en fjerdedel av elevkullene på Stranda og i Sykkylven velge studiespesialisering til høsten. Med et elevkull på 42 elever ved Stranda ungdomsskule + litt tilsig fra indre fjordstrøk, så kan det fort bety 15 elever. I Sykkylven, med et kull på 97 elever, så kan det for andre året på rad bety en enkelt klasse på studiespesialisering (fra 27-32 elever?). Håpet kan fortsatt være at fjorårets utvikling reverseres, slik at man får en liten, men likevel "full" klasse på Stranda, og to mindre, men likevel doble klasser i Sykkylven. Da vil man fortsatt ha nok elever til å fordele de mange valgfagene på. Men de to siste årene har det blitt født henholdsvis 55 (2017) og 58 (2018) barn i min hjemkommune, Sykkylven. Stranda har jeg ikke tallene på. En slik utvikling betyr at man nok må tenke "nytt" i forhold til distriktsskolene innen få år.
Men tilbake til elevene. Den som følger de ulike videregående skolene på Sunnmøre i sosiale medier, spesielt på Instagram, har sett at aktiviteten har tatt seg markant opp de siste par ukene. Nå er det for alvor kamp om de siste elevene. De som ennå ikke har bestemt seg. En ting er i alle fall sikkert: Det blir en veldig spennende innspurt! Dommen er klar neste lørdag (2. mars).
Vil også minne Sykkylvinger om den siste leveransen av Røroslunsj og vegansk pudding på Spar Sykkylven. Ingen ny leveranse neste uke pga vinterferie.
RSS Feed
