La meg først begynne med å gratulere Kahoot!-teamet med å ha passert 10 millioner brukere worldwide. Det er alltid med stolthet at jeg sier til elevene at Kahoot! ble utviklet ved NTNU i Trondheim. Jeg heier på norsk teknologi og kommer alltid til å gjøre det. Det er heller ingen stor overraskelse at konseptet har blitt størst i USA, gitt spillets konkurranseorienterte struktur. Og selv om det alltid har eksistert en tilsynelatende latent konkurranseaversjon blant en del norske lærere og politikere, så har jeg likevel store forhåpninger til at nettopp dette verktøyet kan bidra til å heve både kvaliteten på selve undervisningen og engasjementet til den enkelte elev.
Som jeg nevnte i gårsdagens blogginnlegg, som professor Wang også kommenterte, så ligger utfordringen i å få hele klasserommet med på "leken". Siden jeg underviser 17-18-åringer i faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling ved to ulike videregående skoler (Sykkylven vgs og Stranda vgs), der klassestørrelsene varierer fra 26 i Sykkylven (ENT1) til henholdsvis 14 (ENT1) og 7 (ENT2) på Stranda, så har jeg gjort meg opp noen betraktninger rundt selve effekten av å benytte Kahoot! som et undervisningsverktøy. Typiske 4-er-, 5-er- og 6-er-elever synes konseptet er genialt. Så lenge jeg bruker Kahoot! som et "oppsummeringsverktøy" etter mine egne forelesninger, så blir disse Kahoot!-rundene det som faktisk lagrer store deler av pensum i hjernen til disse elevene. De opparbeider seg lystbetonte "knagger" å henge informasjonen på, og tilnærmet lik samtlige elever som ligger i denne enden av karakterskalaen sier i elevsamtaler til meg at Kahoot! effektiviserer deres læring i betydelig grad og at det er selve konkurranseaspektet som trigger denne effektive læringen. Så jeg tror ikke løsningen til en større oppslutning blant elevene ligger i å fjerne dette aspektet.
Jeg skal heller ikke svartmale effekten blant typiske 2-er- og 3-er-elever. Majoriteten av disse liker også Kahoot! Og flere av dem klarer også å klarte oppover på karakterskalaen. Men de oppnår ikke den samme mestringsfølelsen som elevene som konstant kniver om en "topp 5-plassering". Utgangspunktet er det samme for hele klassen. De har alle vært på den samme forelesningen. Men de flinkeste elevene leser nok en god del mer hjemme, og har dermed et lite forsprang før jeg starter mine forelesninger.
Problemet med å få tatt ut læringseffekten hos samtlige elever klasserommet bunner i elevens konsentrasjonsnivå i forkant av hver enkelt Kahoot!; under mine forelesninger. Jeg klarer ikke å engasjere disse elevene like godt nok som elevene i den andre delen av karakterskalaen. Den dagen jeg knekker denne koden, professor Wang, så kommer det en telefon fra Sunnmøre ;-)
Som jeg nevnte i gårsdagens blogginnlegg, som professor Wang også kommenterte, så ligger utfordringen i å få hele klasserommet med på "leken". Siden jeg underviser 17-18-åringer i faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling ved to ulike videregående skoler (Sykkylven vgs og Stranda vgs), der klassestørrelsene varierer fra 26 i Sykkylven (ENT1) til henholdsvis 14 (ENT1) og 7 (ENT2) på Stranda, så har jeg gjort meg opp noen betraktninger rundt selve effekten av å benytte Kahoot! som et undervisningsverktøy. Typiske 4-er-, 5-er- og 6-er-elever synes konseptet er genialt. Så lenge jeg bruker Kahoot! som et "oppsummeringsverktøy" etter mine egne forelesninger, så blir disse Kahoot!-rundene det som faktisk lagrer store deler av pensum i hjernen til disse elevene. De opparbeider seg lystbetonte "knagger" å henge informasjonen på, og tilnærmet lik samtlige elever som ligger i denne enden av karakterskalaen sier i elevsamtaler til meg at Kahoot! effektiviserer deres læring i betydelig grad og at det er selve konkurranseaspektet som trigger denne effektive læringen. Så jeg tror ikke løsningen til en større oppslutning blant elevene ligger i å fjerne dette aspektet.
Jeg skal heller ikke svartmale effekten blant typiske 2-er- og 3-er-elever. Majoriteten av disse liker også Kahoot! Og flere av dem klarer også å klarte oppover på karakterskalaen. Men de oppnår ikke den samme mestringsfølelsen som elevene som konstant kniver om en "topp 5-plassering". Utgangspunktet er det samme for hele klassen. De har alle vært på den samme forelesningen. Men de flinkeste elevene leser nok en god del mer hjemme, og har dermed et lite forsprang før jeg starter mine forelesninger.
Problemet med å få tatt ut læringseffekten hos samtlige elever klasserommet bunner i elevens konsentrasjonsnivå i forkant av hver enkelt Kahoot!; under mine forelesninger. Jeg klarer ikke å engasjere disse elevene like godt nok som elevene i den andre delen av karakterskalaen. Den dagen jeg knekker denne koden, professor Wang, så kommer det en telefon fra Sunnmøre ;-)
RSS Feed
