Da er dag 5 unnagjort i Barcelona med Art Nouveau-prosjektet der undertegnede og kollega Damian Cruz har med 10 elever fra Sykkylven vgs, som bor med hver sin elev fra sentrumsskolen Institut XXV Olimpiada. Vi lærerne har leid oss en leilighet midt i byen, noen få t-banestopp unna skolen.
De tre spanske lærerne som er i involvert i prosjektet inviterte oss i dag på en ekte katalansk lunsj på en restaurant som lå oppe på en åsside litt utenfor Barcelona. Forretten het Calçot og er en slags grønn løk som blir stekt til den nærmest ser brent ut. Der skal du skrelle av det ytterste laget, dyppe den i en saus som er laget av bl.a. hvitløk og mandel, løfte den over hodet og rett og slett stappe den ned i munnen (se på læreren til høyre på bildet). Før du kommer så langt så har du fått på deg en obligatorisk smekke rundt halsen, samt plasthansker på hver hånd, siden det blir så mye rot i forbindelse med skrellingen.
Men for å være helt ærlig så ble dette et ganske så morsomt måltid. Det som virkelig har gitt meg noe å tenke på så langt disse fem dagene er hvordan det føles å være en språklig minoritet. Kun en av disse tre lærerne er relativt stødig i engelsk. Så det kommuniseres til daglig enten via katalansk eller spansk. Min kollega og gode venn Damian mestrer begge disse språkene og må stadig vekk oversette det som blir sagt. Da jeg begynte på ungdomsskolen på slutten av 80-tallet så var aldri spansk et alternativ. Da måtte man enten ta tysk B- eller C-språk. Så jeg stiller med blanke ark når det kommer til spansk. Før jeg kom hit så kunne jeg flere kinesiske enn spanske ord (da har jeg riktignok vært i Kina 15-20 ganger), så det er en utfordring å "henge med". Men litt spansk/katalansk har jeg nå omsider plukket opp i nløpet av disse fem dagene.
De tre spanske lærerne som er i involvert i prosjektet inviterte oss i dag på en ekte katalansk lunsj på en restaurant som lå oppe på en åsside litt utenfor Barcelona. Forretten het Calçot og er en slags grønn løk som blir stekt til den nærmest ser brent ut. Der skal du skrelle av det ytterste laget, dyppe den i en saus som er laget av bl.a. hvitløk og mandel, løfte den over hodet og rett og slett stappe den ned i munnen (se på læreren til høyre på bildet). Før du kommer så langt så har du fått på deg en obligatorisk smekke rundt halsen, samt plasthansker på hver hånd, siden det blir så mye rot i forbindelse med skrellingen.
Men for å være helt ærlig så ble dette et ganske så morsomt måltid. Det som virkelig har gitt meg noe å tenke på så langt disse fem dagene er hvordan det føles å være en språklig minoritet. Kun en av disse tre lærerne er relativt stødig i engelsk. Så det kommuniseres til daglig enten via katalansk eller spansk. Min kollega og gode venn Damian mestrer begge disse språkene og må stadig vekk oversette det som blir sagt. Da jeg begynte på ungdomsskolen på slutten av 80-tallet så var aldri spansk et alternativ. Da måtte man enten ta tysk B- eller C-språk. Så jeg stiller med blanke ark når det kommer til spansk. Før jeg kom hit så kunne jeg flere kinesiske enn spanske ord (da har jeg riktignok vært i Kina 15-20 ganger), så det er en utfordring å "henge med". Men litt spansk/katalansk har jeg nå omsider plukket opp i nløpet av disse fem dagene.
Når det er sagt så sliter den fantastiske elevgruppen som vi er så heldig å ha med oss med det samme problemet. På tross av at flere av dem har hatt både fire og fem år med spansk. Hjemme hos vertsfamiliene går det i katalansk, og enkelte snakker ikke ett ord engelsk. Derfor er både undertegnede og Damian veldig imponert over hvordan elevene våre har taklet denne situasjonen.
Når alt kommer til alt så er jeg en ekstremt resultatorientert person. Det er en grunn til at vi er i fantastiske Barcelona og den grunnen heter Art Nouveau. Disse hyggelige katalanske lærerne er relativt ustrukturert i forhold til matnyttige ekskursjoner der vi kan trekke ut konkrete elementer til det prosjektet som vi i løpet av en toårsperiode skal fullføre. Misforstå meg rett, det meste vi får se er veldig interessant og fascinerende, men jeg er veldig bevisst på at vi har noen dyktige fagpersoner der hjemme (Anne Marie fra Sykkylven vgs og Ingvil fra Jugendstilsenteret) som kommer til være veldig bevisst på det materialet vi har med oss tilbake. Det meste av det katalanerne har vist oss fra det de kaller sin modernisme har enten klare gotiske trekk eller nokså dominerende elementer fra barokken. Den største artisten av dem alle, som heller ikke kan sies å være en typisk representant for Art Nouveau, heter Antoni Gaudi; en av tidenes råeste arkitekter, som har tegnet det mest fantastiske bygget av dem alle; La Sagrada Familia
Når alt kommer til alt så er jeg en ekstremt resultatorientert person. Det er en grunn til at vi er i fantastiske Barcelona og den grunnen heter Art Nouveau. Disse hyggelige katalanske lærerne er relativt ustrukturert i forhold til matnyttige ekskursjoner der vi kan trekke ut konkrete elementer til det prosjektet som vi i løpet av en toårsperiode skal fullføre. Misforstå meg rett, det meste vi får se er veldig interessant og fascinerende, men jeg er veldig bevisst på at vi har noen dyktige fagpersoner der hjemme (Anne Marie fra Sykkylven vgs og Ingvil fra Jugendstilsenteret) som kommer til være veldig bevisst på det materialet vi har med oss tilbake. Det meste av det katalanerne har vist oss fra det de kaller sin modernisme har enten klare gotiske trekk eller nokså dominerende elementer fra barokken. Den største artisten av dem alle, som heller ikke kan sies å være en typisk representant for Art Nouveau, heter Antoni Gaudi; en av tidenes råeste arkitekter, som har tegnet det mest fantastiske bygget av dem alle; La Sagrada Familia
Se hvordan det naturlige lyset bryter inn La Sagrada Familia på dette bildet.
Men vi har heldigvis tilgang på en kunstlærer fra Institut XXV Olimpiada, som har vært veldig tydelig på hva som er "ren" Art Nouveau, og vi har plukket ut 4-5 eksempler av bygninger fra Barcelona som vi kan bruke som "case studies" til vår fremtidige portal.
Men vi har heldigvis tilgang på en kunstlærer fra Institut XXV Olimpiada, som har vært veldig tydelig på hva som er "ren" Art Nouveau, og vi har plukket ut 4-5 eksempler av bygninger fra Barcelona som vi kan bruke som "case studies" til vår fremtidige portal.
Et av disse byggene lå i gaten Carrer de Mallorca og het "Casa Thomas", designet av Lluís Domènech i Montaner, og har i nesten 100 år huset designbutikken Cubina. En ide til portalen kan være å også skrive litt om hva som er på innsiden av disse fantastiske byggene.
Her er bilder fra møbeldesignbutikken Cubina, som altså holder til i deler av både første og andre etasje av Casa Thomas. Mye av originalinteriøret fra 1898 er fortsatt inntakt langs veggene.
Om halvannen uke kommer katalanerne til Sunnmøre. Da er det vår tur å være vertskap. Men før den tid må vi komme oss hjem tidsnok til å rekke Fylkesmønstringa for ungdomsbedrifter på onsdag. De norske Norwegian-pilotene er per fredag kveld i streik. Så vi kommer oss til Oslo, men derifra og tilbake Sunnmøre kan bli verre med. Back-up-planen er buss fra Gardermoen i 23-tiden på søndag. Da er vi tilbake i Sykkylven på mandag kl. 08:40, tre timer og 15 minutter før min første undervisningstime ;-) Så bærer det avgårde med buss til Kristiansund på tirsdag formiddag.
God helg fra Barcelona!
God helg fra Barcelona!
RSS Feed
