Det har vært mye debatt rundt søkertall og fremtidig struktur av videregående utdanning i nærområdet den siste uka. Mange roper på lokalpolitikerne, men få har satt seg skikkelig inn i de faktiske søkertallene. For å starte med Sykkylven vgs først: Tallene på de yrkesfaglige linjene TIP og Elektro var egentlig veldige gode. Og når 8 av de 22 primærsøkerne med ungdomsrett på Elektro kommer fra Stranda ungdomsskule, så har man gjort mye riktig. Jeg vil også anta at flere av de 18 primærsøkerne til 12 studieplasser på TIP også kommer fra Stranda. Motsatt vei så vet vi at 9 elever fra Sykkylven ungdomsskule søkte idrettslinja på Stranda. I år så sliter Sykkylven vgs med dårlig søking på Helse- og oppvekstfag og Design og håndverk.
Min største bekymring, og det gjelder for så vidt for begge skolene, er på studiespesialisering. Kun en fjerdedel av elevene fra Sykkylven ungdomsskule har valgt studiespesialisering (tidligere "allmenn") ved Sykkylven vgs. På Stranda har kun en femtedel av elevene fra Stranda ungdomsskule valgt studiespesialisering ved Stranda vgs. Dersom denne trenden fortsetter så kan det allerede neste år gå hardt utover programfagtilbudene innenfor både realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. Der blir rett og slett ikke nok elever å fordele de mange programfagene på. Programfag er rett og slett de valgfagene man har å velge mellom på studiespesialisering når man går 2. og 3. klasse på videregående.
Ved Stranda vgs så har idrettsfag blitt litt av et lokomotiv. Vi vet at fjorårets 10. klassinger, 2001-årgangen, var et stort idrettskull over hele fylket. Den gang fikk idrettslinja på Stranda over 50 søkere, og ble utvidet fra en til to klasser. Høstens 10. klassinger, 2002-årgangen, visste vi var et relativt lite idrettskull (basert på hvor mange lokale 2002-elever som vi vet driver med fotball, håndball, alpint, langrenn, friidrett, etc). De fikk likevel 28 søkere, hovedsakelig fra Stranda (10), Sykkylven (9) og Stordal (5). Neste års 10. klassinger, 2003-årgangen, er nok et stort idrettskull. Det er derfor ikke usannsynlig at idrettsfag ved Stranda vgs (112 elever med ungdomsrett til høsten, fordelt på tre årskull) blir større enn studiespesialisering ved Sykkylven vgs (117 elever med ungdomsrett til høsten, fordelt på tre årstrinn) når vi kommer til høsten 2019. Men på Stranda vgs er det også krise for to av yrkesfagene: restaurant- og matfag og TIP.
Men hovedproblemet på Stranda er, i likhet med Sykkylven, studiespesialisering. Med kun 11 primærsøkere så blir det særdeles få elever å fordele programfagene på. Da betaler fylkeskommunen (som eier de videregående skolene) kun for en halv klasseressurs. Sykkylven har vanligvis to fulle klasseressurser på studiespesialisering (54 plasser), men til høsten er det foreløpig kun 25 elever med ungdomsrett som har søkt denne studieretningen. Da ligger det an til kun en klasseressurs, så sant det ikke detter inn litt "overskuddselever" fra Ålesund (som det riktignok ofte gjør).
Så Sykkylven vgs er meget sterk i to av yrkesfagene (Elektro og TIP), mens Stranda vgs er meget sterk innen idrettsfag.
Ironisk nok så opplever begge skoler dramatiske fall innen studiespesialisering, som er den studieretningen der begge skoler utmerker seg mest i media:
Sykkylven vgs er snart blant de beste i landet på internasjonalisering, med årlige utvekslingsprosjekter for samtlige studieretninger.
Min største bekymring, og det gjelder for så vidt for begge skolene, er på studiespesialisering. Kun en fjerdedel av elevene fra Sykkylven ungdomsskule har valgt studiespesialisering (tidligere "allmenn") ved Sykkylven vgs. På Stranda har kun en femtedel av elevene fra Stranda ungdomsskule valgt studiespesialisering ved Stranda vgs. Dersom denne trenden fortsetter så kan det allerede neste år gå hardt utover programfagtilbudene innenfor både realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. Der blir rett og slett ikke nok elever å fordele de mange programfagene på. Programfag er rett og slett de valgfagene man har å velge mellom på studiespesialisering når man går 2. og 3. klasse på videregående.
Ved Stranda vgs så har idrettsfag blitt litt av et lokomotiv. Vi vet at fjorårets 10. klassinger, 2001-årgangen, var et stort idrettskull over hele fylket. Den gang fikk idrettslinja på Stranda over 50 søkere, og ble utvidet fra en til to klasser. Høstens 10. klassinger, 2002-årgangen, visste vi var et relativt lite idrettskull (basert på hvor mange lokale 2002-elever som vi vet driver med fotball, håndball, alpint, langrenn, friidrett, etc). De fikk likevel 28 søkere, hovedsakelig fra Stranda (10), Sykkylven (9) og Stordal (5). Neste års 10. klassinger, 2003-årgangen, er nok et stort idrettskull. Det er derfor ikke usannsynlig at idrettsfag ved Stranda vgs (112 elever med ungdomsrett til høsten, fordelt på tre årskull) blir større enn studiespesialisering ved Sykkylven vgs (117 elever med ungdomsrett til høsten, fordelt på tre årstrinn) når vi kommer til høsten 2019. Men på Stranda vgs er det også krise for to av yrkesfagene: restaurant- og matfag og TIP.
Men hovedproblemet på Stranda er, i likhet med Sykkylven, studiespesialisering. Med kun 11 primærsøkere så blir det særdeles få elever å fordele programfagene på. Da betaler fylkeskommunen (som eier de videregående skolene) kun for en halv klasseressurs. Sykkylven har vanligvis to fulle klasseressurser på studiespesialisering (54 plasser), men til høsten er det foreløpig kun 25 elever med ungdomsrett som har søkt denne studieretningen. Da ligger det an til kun en klasseressurs, så sant det ikke detter inn litt "overskuddselever" fra Ålesund (som det riktignok ofte gjør).
Så Sykkylven vgs er meget sterk i to av yrkesfagene (Elektro og TIP), mens Stranda vgs er meget sterk innen idrettsfag.
Ironisk nok så opplever begge skoler dramatiske fall innen studiespesialisering, som er den studieretningen der begge skoler utmerker seg mest i media:
Sykkylven vgs er snart blant de beste i landet på internasjonalisering, med årlige utvekslingsprosjekter for samtlige studieretninger.
Elever fra Sykkylven vgs i Barcelona
Stranda vgs er kanskje mest kjent utenfor kommunen for et av sine programfag på studiespesialisering: Entreprenørskap. I år skal denne bedrifta konkurrere om å bli landets beste ungdomsbedrift under NM i april (dit skal for øvrig også Sykkylven vgs, for tredje år på rad):
(her anbefaler jeg deg å faktisk laste ned appen for å se hvor imponerende dette konseptet har blitt)
Begge skolene vil leve på fylkespolitikernes nåde i årene fremover. I alle fall dersom den svake søkingen på studiespesialisering vedvarer. Da må man bygge ned programfagtilbudet på begge skoler. Den unge og lovende fylkespolitikeren Erik Kursetgjerde vil nok gjøre sitt for å beskytte Sykkylven vgs sine interesser. På samme måte vil de to ringrevene Frank Sve og Charles Tøsse gjøre sitt for å beskytte Stranda vgs sine interesser. Tøsse er fra Stordal, hvor mange helst ser at de får beholde ungdommen i bygda så lenge som mulig. Mellom 30-40% av 10. klassingene fra Stordal skule velger hvert år pendleravstand til Stranda vgs fremfor det som for mange 15-16-åringer blir en hybelhverdag i Ålesund.
Det har vært mye fokus på yrkesfag de siste årene. I år er attpåtil "yrkesfagenes år". Men nå er det faktisk studiespesialisering som trenger litt fokus. I Sykkylven er det kun 10 søkere til det enorme fagfeltet "språk, samfunnsfag og økonomi" på 2. året studiespesialisering. På Stranda er der kun 7 stk. Og det er disse elevene som i all hovedsak velger de viktige programfagene Entreprenørskap og bedriftsutvikling, Internasjonal engelsk og Politikk og menneskerettigheter.
Så blir det også spennende å se om en eventuell kommunesammenslåing etter hvert vil trigge en fylkeskommunal prosess der man går fra to til ett organisasjonsnummer på de videregående skolene også. Men aller først må Sykkylvingene finne ut om det er mest fordelaktig for bygda å sitte i førersetet eller i baksetet i et eventuelt ekteskap med en av naboene.
God helg!
RSS Feed
