Tittelen på dette innlegget, som rett og slett henviser til litt nyttig selvinnsikt, er stjålet fra en gammel Rolling Stones-låt. Den er visstnok kåret til en av verdens 100 beste låter av Rolling Stone Magazine. Den ble utgitt i 1969, men sjansen er stor for at du har hørt en eller flere coverversjoner av låten de siste tjue åra. Jeg tenker alltid på Elvira Nikolaisen når jeg hører den. Hun og en hel haug med øvrige musikere gjorde den på Rådhusplassen et år. Men nå er da dette en lærerblogg om entreprenørskap, så tittelen denne gangen handler nok mer om min sinnsstemning rundt entreprenørskap dette året. 

For i år fikk jeg det virkelig ikke slik jeg ville ha det - rent resultatsmessig. Ved Stranda vgs har vi aldri lagt vekt på rene ideer rundt våre ungdomsbedrifter. Altså ideer som kanskje kan bli til et produkt i fremtiden. Elevene bygger eller utvikler et produkt eller en tjeneste, tester det ut og lanserer konseptet før fylkesmessa i mars måned. Begge årets ungdomsbedrifter leverte varene så det holdt.

3. klassingene og elever fra restaurant- og matfag laget en tradisjonsrik tjukkmjølkspudding i moderne form, basert på spennende Røros-produkter. Et fantastisk produkt som fort hadde havnet blant Topp 3 under gastronomikategorien på Lillestrøm (NM). Det har man naturligvis ingen garanti for, men produktet satt som en skudd, og de hadde også Rørosmeieriet "i ryggen". Denne ungdomsbedriften endte med to priser under fylkesmessa, og gikk altså ikke videre til NM.   

Den andre ungdombedriften laget, på oppdrag fra Stranda kommune, en app om Henrik Ibsen sitt forhold til den lille bygda Hellesylt. Denne appen ble tidlig oppdaget av et fransk TV-team, som etter planen kommer til Hellesylt i slutten av juni for å lage et reiseprogram om Henrik Ibsen sin inspirasjon til å skrive "Brand". Hellesylt-reklame på fransk TV klinger det godt av! Kun på grunn av elevenes app, som for øvrig også mottok to priser under fylkesmessa, og dermed heller ikke kvalifiserte seg til NM. Årets juryer la mer vekt på gode ideer til potensielle fremtidige produkter, og dermed så hjalp det lite med det vi kom med. 

Slik, da var den sutringa unnagjort ;-)

Jeg trenger for øvrig tips om lokale Ibsen-eksperter som kan mye om Ibsen sitt besøk til Solnør Gård i 1862, og litt om inspirasjonen han fikk der til å skrive "Rosmersholm". Det er også til det franske TV-teamet. 

Jeg legger her ved årsrapportene til disse to ungdomsbedriftene, så kan den som vil se hva de har vært igjennom og oppnådd gjennom dette skoleåret. Læreren ble i alle fall særdeles fornøyd med den jobben som gjennomført :-) 

NO:
Cruiseturistsesongen er i gang, og ungdomsbedriften Ibsen@Hellesylt UB får nå testet ut sin turist-app, som kan lastes ned fra både App Store og Google Play. Elevene har de to siste årene jobbet med et oppdrag fra næringssjefen i Stranda kommune om å lage en engelskspråklig app som dokumenterer Henrik Ibsen sitt besøk på Hellesylt i 1862. Dette besøket skulle legge grunnlaget for flere av karakterene i Ibsen sitt internasjonale gjennombrudd, "Brand", i 1866.

EN:
My entrepreneurship students have created an app about world-famous playwright Henrik Ibsen's visit to the small local town of Hellesylt back in 1862. In the literary world, Henrik Ibsen is considered "the father of modern drama". For my American friends, the author is most known for his play "A Doll's House". In 2006, the centennial of Ibsen's death, A Doll's House held the distinction of being the world's most performed play that year. This app is centered around his inspiration for the  play, "Brand", a verse tragedy, written in 1865 and first performed in Stockholm, Sweden in March 1867. "Brand" was the play that made Ibsen an international superstar in the literary world. 

Fredag var det fagdag for Entreprenørskap ved Stranda vgs, og jentene fra Ibsen@Hellesylt UB var på Hellesylt for å jobbe videre med sin reiselivs-app om Hellesylt. Om du har iPhone, så kan den lastes ned allerede nå på App Store. Innholdsmessig, så vil den være klar (både for iPhone og Android-brukere) innen cruisesesongen starter 1. mai. 

Det ble laget en film om Ole Ringdal AS, som skal ligge inne på bedriftsiden til selskapet i appen "IbsenHellesylt".

Hos Formvac, som spesialiserer seg på vacuumformede plastkomponenter. 

Det ble blant annet filmet hos Formvac, Coop Marked og HT Bygg.

Jentene fikk også låst seg inn på Peer Gynt Galleriet og filmet utstillingen. 

Hellesyltfossen, som blir brukt som inspirasjon i Ibsens "Brand", ble det også laget filmsnutt av. 

Ferga, som går mellom Hellesylt og Geiranger, blir også å finne i appen etter hvert. 

Det samme blir badehuset på Hellesylt. 

Det ble også tid til lunsj på den lokale pizzarestauranten. 

Det er nesten litt vemodig, men elevene i Munnfull UB laget sin nest siste runde med Røroslunsj denne uka. Produktet har vært en kjempesuksess i lokale dagligvarebutikker, og jeg har sjelden hørt så mye skryt fra folk i alle aldre rundt et UB-produkt. Etter påske blir oppskrift og fremgangsmåte sendt til Rørosmeieriet, så får man se om den en dag kommer i produksjon. 

Finally, the english Tourist App, IbsenHellesylt, can now be downloaded from App Store. My students tell the story about the world-famous Norwegian playwright Henrik Ibsen's inspirational visit to the village of Hellesylt in 1862, and, furthermore, what you can experience in Hellesylt as a tourist. 

Last ned "IbsenHellesylt" fra App Store nå!

Det ble noen priser i år også, men likevel en litt skuffet gjeng i bussen på vei hjemover fra Molde, da det ikke blir noen NM-deltagelse i år. Her er noen bilder og en video fra dagen:

Ibsen@Hellesylt UB er nå for øvrig kun få dager unna lansering i App Store og Google Play. Undertegnede må innrømme at han synes de fikk litt dårlig "betalt" (i form av to priser) for utviklingen av en imponerende app som kan bidra til å øke næringsgrunnlaget i et lite bygdesamfunn (Hellesylt). I stedet så ble det de store ideene sitt år på fylkesmessa. Man fikk bedre betalt enn vanlig for ideer på skissestadiet. 

Gratulerer til Romsdal vgs som messens store vinner, og til Atlanten vgs som også oppnådde strålende resultater. Sist, men ikke minst, Sykkylven vgs har også god grunn til å være fornøyd med solide resultater under årets messe.  

SKILLS: Hvordan skille den ekstra gule eggeplommen fra Galåvolden Gård på Røros fra hviten på en rask og effektiv måte. 

Konditorene fra Munnfull UB er i gang med en monsterproduksjon til onsdagens fylkesmesse for ungdomsbedrifter. For i tillegg til salg og smaksprøver til selve messen, skal også de lokale dagligvarebutikkene ha sine ukentlige leveranser. 

Vegan-varianten

Den originale Røroslunsjen med appelsinsmak

Det positive først: Hos begge skoler øker søkertallene på VG1: Sykkylven med 4 elever; fra 74 i fjor til 78 i år, og Stranda med 14 elever; fra 53 i fjor til 67 i år. Begge opplever en stor oppgang i søkertallene for Helse og oppvekstfag på VG1, og begge øker også innenfor studiespesialisering, selv om det er nettopp denne linja som kan skape størst problemer for begge to. Sykkylven vgs går fra 26 søkere (per 1. mars) i fjor til 34 søkere i år, altså en fremgang på 8 elever. Problemet er at de "mistet" en klasse i fjor (fra dobbeltklasse til enkeltklasse), og håper nok å få den tilbake i år. Da er det i første instans utdanningssjefen (i fylket) sin innstilling som teller. Kan de få to klasseressurser til to "små" klasser på 17 elever per klasse, i stedet for å takke "nei" til 4 elever i en stor klasse på 30 elever? 

Stranda vgs gikk fra 11 elever på studiespesialisering i fjor til 16 elever i år. Altså en fremgang på 5 elever. En full klasseressurs bruker i utgangspunktet å telle minst 18 elever, men siden man også har idrettsfag på skolen så slo man ifjor sammen idrettsfag og studiespesialisering i en av to klasser på de to studieforberedende linjene (altså studiespesialisering og idrettsfag) i de fagene som man har felles. Dette kan også i år være et alternativ dersom man ikke får starte opp en "ren" klasse med studiespesialisering med 16 elever. 

Jeg tror likevel at Stranda får starte opp en klasse med 16 elever og Sykkylven får starte opp to klasser med 17 elever hver. Det kan også komme til såkalte "overskuddselever" fra andre steder (som ikke har kommet inn på sitt førstevalg). Så jeg både tror og håper at det ordner seg på studiespesialisering for begge disse skolene. 

Basert på søkertallene, ser det ut som om resten av linjene på Stranda er "sikret". I Sykkylven så kan det spøke for den nye linja for robotikk og digitalisering, med kun 4 søkere, og muligens helsefagene på VG2 (Helsearbeiderfag og Barne- og ungdomsarbeiderfag), med henholdsvis 4 og 3 søkere. Håpet om oppstart av den nye linja er der fortsatt, men om fylkeskommunen ikke vil gi bevilgninger til å komme igang med robotikk, så kan det være at noen av søkerne har studiespesialisering som andrevalg, og dermed kan definitivt "redde" to klasser der. Ellers så er det brukbar søking både på Industriteknologi (VG2) og Automatisering (både VG2 og VG3) i Sykkylven, noe som naturligvis er positivt i en industrikommune. 

Den største studieretningen ved Stranda vgs er nå idrettsfag, med 118 elever fordelt på tre årstrinn. I Sykkylven er det studiespesialisering som er størst, med 99 elever fordelt på tre årstrinn. Totalt sett så er det fortsatt Sykkylven vgs som er størst med 199 elever (med ungdomsrett), mens Stranda vgs kan skilte med 182 elever (med ungdomsrett) per 1. mars. 

Det er også verdt å merke seg at ingen av disse to skolene "stjal" spesielt mange avgangselever fra nabokommunen i år. Fem elever fra Sykkylven søkte seg til idrettsfag på Stranda, mens omtrent det samme gikk motsatt vei, til TIP eller Elektro. Det var kun ni avgangselever fra Stranda ungdomsskule som ikke valgte Stranda vgs, og disse er sannsynligvis fordelt mellom Sykkylven vgs og ulike skoler i Ålesund.   

Da er det bare to uker igjen til det som er årets høydepunkt for mange av fylkets ungdomsbedrifter: Fylkesmessa for ungdomsbedrifter (for Møre og Romsdal) i Molde 13. mars. 

Stranda vgs stiller i år med to ungdomsbedrifter: Ibsen@Hellesylt UB (bildet ovenfor) og Munnfull UB (bildet nedenfor). 
​

De årene man tilbringer på videregående som tenåring byr på opplevelser som man drar med seg resten av livet. Jeg startet på denne skulen - hvor jeg for øvrig jobber som lærer i dag - høsten 1992. Det nærmer seg snart 27 år siden. Den gangen var det stort sett doble klasser i alle studieretninger; allmennfag (som i dag heter studiespesialisering), idrettsfag og til og med restaurant- og matfag. Der var smekk fullt! Det samme var tilfellet i min hjemkommune, Sykkylven. På den tiden gikk der tre eller fire skolebusser fra Sykkylven vgs og utover mot Ålesund. Og dette var elever som pendlet fra Ålesund til Sykkylven. 

Jeg kan fortsatt huske at gangene var fulle av elever som hastet videre til neste time. Jeg kan huske grusbanen som vi idrettselevene brukte både sommer og vinter, og jeg kan fortsatt huske timene som vi tilbrakte på styrkerommet (det lille bygget til venstre på bildet). Så brenner det seg også fast noen situasjoner fra ulike klasserom med 2-3 ulike lærere. Jeg kan huske hvor jeg satt i klasserommet og hvilken medelev jeg satt sammen med. Dette ble de siste "frie" årene i ditt liv, med relativt få økonomiske forpliktelser. Det tenkte man naturligvis ikke på da, men det er lett å se tilbake på og konstatere at det stemmer. Etter det siste året så reiste man enten ut av hjemkommunen for å studere, eller fant seg en jobb. 

I dag er det helt andre tider. Kullene som skal starte på videregående ute i distriktene er langt mindre. Situasjonen er egentlig snudd helt på hodet. På distriktsskolene finnes det ikke ventelister lenger. Nå kjemper vi om elevenes gunst for å unngå flytting eller nedleggelse. Så kan man spørre seg om ikke en slik konkurransesituasjon vil bidra til å gjøre de enkelte skolene til bedre utdanningsinstitusjoner? Jo, sannsynligvis. Men der er også en annen utvikling som har endret seg over de siste årene. Det er nå, i langt større grad enn tidligere, elevene selv som tar skolevalget. Foreldrene blander seg i mindre grad enn før. Kun dersom skolevalget medfører at den unge og håpefulle må flytte på hybel. Da er der som regel en omfattende diskusjon i hjemmet. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er en negativ utvikling, men det tvinger skolene til å tenke litt annerledes. Dermed så blir skolenes markedsføring også i langt større grad enn tidligere rettet direkte mot elevene - ikke foreldrene. 

Nå hjelper det ikke lenger å rope høyest om hvor mange NM-titler Stranda vgs har tatt blant sine ungdomsbedrifter, eller hvor mange land man får tilbud om å reise til på utveksling på nettopp vår eller andre sine skoler. Det er ikke det som trekker lenger. Foreldre brukte å la seg imponere av den slags. Det gjør de muligens fortsatt også. Men det er ikke det som "drar" den unge og lovende vår vei. 

Slik som det norske skolesystemet i dag er satt opp, med en rekke valgfag (programfag) på studiespesialisering, vil snart gi massive problemer for distriktsskolene. Tidligere valgte fra en tredjedel til rundt halvparten av elevene på distriktsskolene studiespesialisering (altså gamle "allmennfag"), men slik er det ikke lenger. Yrkesfagene har fått en gedigen (og velfortjent)  "boost" i søkertallene, slik at man opplever et skift i søkerpreferansene. Problemet er bare at kullene blir mindre og mindre ute i distriktskommunene. Om trenden fra i fjor fortsetter, så vil kanskje kun i overkant av en fjerdedel av elevkullene på Stranda og i Sykkylven velge studiespesialisering til høsten. Med et elevkull på 42 elever ved Stranda ungdomsskule + litt tilsig fra indre fjordstrøk, så kan det fort bety 15 elever. I Sykkylven, med et kull på 97 elever, så kan det for andre året på rad bety en enkelt klasse på studiespesialisering (fra 27-32 elever?). Håpet kan fortsatt være at fjorårets utvikling reverseres, slik at man får en liten, men likevel "full" klasse på Stranda, og to mindre, men likevel doble klasser i Sykkylven. Da vil man fortsatt ha nok elever til å fordele de mange valgfagene på. Men de to siste årene har det blitt født henholdsvis 55 (2017) og 58 (2018) barn i min hjemkommune, Sykkylven. Stranda har jeg ikke tallene på. En slik utvikling betyr at man nok må tenke "nytt" i forhold til distriktsskolene innen få år. 

Men tilbake til elevene. Den som følger de ulike videregående skolene på Sunnmøre i sosiale medier, spesielt på Instagram, har sett at aktiviteten har tatt seg markant opp de siste par ukene. Nå er det for alvor kamp om de siste elevene. De som ennå ikke har bestemt seg. En ting er i alle fall sikkert: Det blir en veldig spennende innspurt! Dommen er klar neste lørdag (2. mars). 

Vil også minne Sykkylvinger om den siste leveransen av Røroslunsj og vegansk pudding på Spar Sykkylven. Ingen ny leveranse neste uke pga vinterferie.