Hvert år rundt disse tider har jeg min egen lille vurdering av året som har gått. Hvor jeg er i livet akkurat nå og veien videre. Slike tanker tar meg alltid tilbake til 1999 og engelsk mellomfag ved Universitetet i Bergen. Der hadde vi mange dikt på pensumlista, men det er kun ett som fortsatt popper opp igjen når man befinner seg ved et potensielt veiskille i livet; "The Road Not Taken" av Robert Frost, skrevet for snart 100 år siden.
Som 20-åring ville jeg være evig student. Som 30-åring ville jeg bli rik før jeg ble 40. Som kommende 39-åring vil jeg først og fremst jobbe med noe som gleder meg, hver eneste dag, og som har positiv betydning for andre mennesker enn meg selv. Som 30-åring var jeg en egosentrisk og karrierejagende individualist med 55 reisedøgn i året. Det er ikke noe jeg savner, og en slik livsstil er uansett ikke forenlig med dagens hverdag.
Som kommende 39-åring har jeg tre jenter på henholdsvis 5, 9 og (snart) 12 som det er så fantastisk givende å følge opp, der jeg i tillegg enten er trener eller medtrener for alle tre. Så fellesnevneren i forhold til fritidsaktiviteter er altså fotball. 5-åringen ble i forrige uke foreviget av lokalavisa (se bilde ovenfor) med litt av et blinkskudd. Legg til piano, gitar, kor og teater, så har man nok å henge fingrene i på ukedagene.
Men for all del, selv om jeg har blitt mindre egosentrisk med årene så har jeg fortsatt et latent behov for anerkjennelse og skryt når jeg gjør noe som er bra. Dette fungerer som en indre drivkraft for meg, selv som lærer.
Så hva ble konklusjonen etter årets selvransakelse? Er jeg på den rette veien? Og hvor går veien videre? Jeg jobber nå 72% ved Stranda vgs og 28% ved Sykkylven vgs. Og det er mange av dere som spør meg om lønn; hva tjener en lærer nå til dags? Lønnsmessig, som lektor med tilleggsutdanning, så tjener jeg 88% av det jeg hadde som innkjøpssjef i LIVING tilbake i 2008. Jeg står per i dag oppført med 12,5 års lønnsansiennitet. Det siste trinnet på lønnsstigen som lærer når du ved 16 års ansiennitet, altså om 3,5 år for min del. Fra år 15 til år 16 med lønnsansiennitet som lektor med tilleggsutdanning går du opp nesten 60 000 kr i året i lønn.
Jeg skal på ingen måte prøve å påstå at lønn ikke har betydning for meg lenger. Det har det fortsatt, selv om jeg jobber for fylkeskommunen. I det offentlige så handler alt om lønnstrinn og lokale tillegg. I år tjener jeg faktisk 4 000 kr mer i året ved Stranda vgs enn ved Sykkylven vgs. Selv om ikke det utgjør allverden, så er det hyggelig å bli satt pris på. Akkurat nå er jeg også veldig opptatt av utviklingsmuligheter. Jeg ønsker at min arbeidsgiver også "utnytter" min kompetanse til arbeidsoppgaver som kan bidra til å heve organisasjonen som helhet, uten at jeg nødvendigvis skal ha noe ekstra for det. Her handler det egentlig om både å "bli sett" og satt pris på.
På Stranda har jeg fått nokså frie tøyler med entreprenørskapsprogrammet. Det har gitt konkrete resultater som både jeg og ledelsen er meget fornøyd med; bl.a. tre pallplasser på tre år under NM for ungdomsbedrifter. Jeg har også fått en 15% prosjektstilling som gir meg anledning til å jobbe med markedsføringen av skolen, noe som også innebærer jobbing med skolens nettside, samt å tilrettelegge for det tverrfaglige samarbeidet mellom entreprenørskap og matfag.
Så, jo da, selvevalueringen ga et positivt svar. Jeg jobber med noe som
gleder meg, hver eneste dag, og som ser ut til å ha positiv betydning for andre mennesker enn meg selv. Jeg har valgt en helt annen sti enn den jeg begynte på i 20-årene, definitivt "the one less travelled by", så får tiden vise om det ble det riktige valget. Om et år eller tre kan konklusjonen være en helt annen.
THE ROAD NOT TAKEN
Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;
Then took the other, as just as fair
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,
And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.
I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I --
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.
Robert Frost
Som 20-åring ville jeg være evig student. Som 30-åring ville jeg bli rik før jeg ble 40. Som kommende 39-åring vil jeg først og fremst jobbe med noe som gleder meg, hver eneste dag, og som har positiv betydning for andre mennesker enn meg selv. Som 30-åring var jeg en egosentrisk og karrierejagende individualist med 55 reisedøgn i året. Det er ikke noe jeg savner, og en slik livsstil er uansett ikke forenlig med dagens hverdag.
Som kommende 39-åring har jeg tre jenter på henholdsvis 5, 9 og (snart) 12 som det er så fantastisk givende å følge opp, der jeg i tillegg enten er trener eller medtrener for alle tre. Så fellesnevneren i forhold til fritidsaktiviteter er altså fotball. 5-åringen ble i forrige uke foreviget av lokalavisa (se bilde ovenfor) med litt av et blinkskudd. Legg til piano, gitar, kor og teater, så har man nok å henge fingrene i på ukedagene.
Men for all del, selv om jeg har blitt mindre egosentrisk med årene så har jeg fortsatt et latent behov for anerkjennelse og skryt når jeg gjør noe som er bra. Dette fungerer som en indre drivkraft for meg, selv som lærer.
Så hva ble konklusjonen etter årets selvransakelse? Er jeg på den rette veien? Og hvor går veien videre? Jeg jobber nå 72% ved Stranda vgs og 28% ved Sykkylven vgs. Og det er mange av dere som spør meg om lønn; hva tjener en lærer nå til dags? Lønnsmessig, som lektor med tilleggsutdanning, så tjener jeg 88% av det jeg hadde som innkjøpssjef i LIVING tilbake i 2008. Jeg står per i dag oppført med 12,5 års lønnsansiennitet. Det siste trinnet på lønnsstigen som lærer når du ved 16 års ansiennitet, altså om 3,5 år for min del. Fra år 15 til år 16 med lønnsansiennitet som lektor med tilleggsutdanning går du opp nesten 60 000 kr i året i lønn.
Jeg skal på ingen måte prøve å påstå at lønn ikke har betydning for meg lenger. Det har det fortsatt, selv om jeg jobber for fylkeskommunen. I det offentlige så handler alt om lønnstrinn og lokale tillegg. I år tjener jeg faktisk 4 000 kr mer i året ved Stranda vgs enn ved Sykkylven vgs. Selv om ikke det utgjør allverden, så er det hyggelig å bli satt pris på. Akkurat nå er jeg også veldig opptatt av utviklingsmuligheter. Jeg ønsker at min arbeidsgiver også "utnytter" min kompetanse til arbeidsoppgaver som kan bidra til å heve organisasjonen som helhet, uten at jeg nødvendigvis skal ha noe ekstra for det. Her handler det egentlig om både å "bli sett" og satt pris på.
På Stranda har jeg fått nokså frie tøyler med entreprenørskapsprogrammet. Det har gitt konkrete resultater som både jeg og ledelsen er meget fornøyd med; bl.a. tre pallplasser på tre år under NM for ungdomsbedrifter. Jeg har også fått en 15% prosjektstilling som gir meg anledning til å jobbe med markedsføringen av skolen, noe som også innebærer jobbing med skolens nettside, samt å tilrettelegge for det tverrfaglige samarbeidet mellom entreprenørskap og matfag.
Så, jo da, selvevalueringen ga et positivt svar. Jeg jobber med noe som
gleder meg, hver eneste dag, og som ser ut til å ha positiv betydning for andre mennesker enn meg selv. Jeg har valgt en helt annen sti enn den jeg begynte på i 20-årene, definitivt "the one less travelled by", så får tiden vise om det ble det riktige valget. Om et år eller tre kan konklusjonen være en helt annen.
THE ROAD NOT TAKEN
Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;
Then took the other, as just as fair
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,
And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.
I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I --
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.
Robert Frost
RSS Feed
